- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
176

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176

sprang en rotte like over haanden min — det var paa nippet
jeg hadde skreket høit.

„Finder du den?" ropte madam Polby gjennem gulvet.

Tænk, der laa den! Jeg blev saa glad at jeg ropte høit.
„Nu kommer jeg — nu kommer jeg," ropte jeg og krøp utover
igjen. Men dere kan tro det var vanskelig at vende sig der
undeu. gulvet, det var det værste av altsammen.

Aa — saa var jeg ute i luften igjen — aa det var deilig!
Og rundt huset løp jeg, og ind og satte nøkkelen i døren, og op
paa vidt gap.

Madam Polby sat plat nede paa kaalhoderne, kridhvit i
ansigtet og kunde ikke snakke.

Saa kastet hun sig om halsen paa mig, saa jeg holdt paa
at falde overende, for madam Polby er svær, skal jeg si dere,
og saa begyndte hun at graate.

„Det var ikke mig som kastet nøkkelen væk," sa jeg.

„Aa nei, han har været ekkel saa længe — aa du har
reddet livet mit — aa — aa —"

Saa hostet hun og saa graat hun, og saa sa hun at jeg
skulde faa fem kaalhoder i foræring, og saa graat hun igjen.

„Hvad er det De graater for nu da," sa jeg, „der kommer
Karl Johan og Sefrian smed ogsaa —"

Ganske riglig, der kom de anstigende, Sefrian med en
græsselig lang tang.

„Har De sittet under laas og lukke, madam?" sa Sefrian
smed

„Snak ikke til mig for jeg har ikke luft," sa madam Polby.
Men i samme øieblik holdt hun en lang skjendepræken for
Karljohan, fordi han ikke vilde krype under gulvet efter nøkkelen.

Tænk, jeg fik fem kaalhoder i foræring, og hadde pengene
med hjem atpaa! Og hver gang madam Polby siden staar paa
trappen sin, og jeg gaar forbi, saa er vi saa fine venner.

Og Karl Johan, Julius Cæsar, er ikke værst han heller!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free