- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / III. Lille Jan Bluhme. Kongsgaardgutten. Paul og Lollik /
45

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

45

Nei, hun hadde heldigvis ikke set kdet sidste mislykkede
forsøk. De otte epler blev hurtigst mulig anbragt indenfor
Tel-lefs og Jans busseruller.

Atter klatret de op og strakte og rakte sig, brak en gren
og holdt paa at stupe pladask i marken —
„Nei vi maa ryste, gut."
„Ja vi maa det — men ryst pent."
Tre svært støtte, og to litt støtte —
„De to lægger vi paa trappen."

Merkelig nok, nu var der næsten ingen epler igjen
undtagen paa den tynde grenen —•

Og de maatte rystes ned — for ikke et levende menneske
kunde naa dem.

Voldsom rysting, og der styrtet epler ned rundt om dem,
massevis —

Revnet var de alle. De blev i en fart lagt under en
stikkelsbærbusk.

Sandelig, saa var der ikke flere. Det var merkelig hvor
fort det hadde været at høste det træet.

-— Saa laa der ikke mere end otte epler paa trappen. Og
av dem var to støtte ogsaa.

Mon hvad tante Grenertsen vilde si, fordi det blev saa faa —

Ja, han maatte jo gaa ind med dem.

— „Her er eplerne, tante Grenertsen, de er nydelige."

„Men de andre da?"

„Nei, det er altsammen dette."

„Fra hele træet, otte epler!"

„Ja, nogen var nu halvraatne da, og de sa du selv at vi
maatte spise" —

„Det sa jeg netop ikke, Jan Bluhme" —
Jan Bluhme glippet med øinene og visste ikke rigtig hvad
han skulde si, men pludselig fik han en idé:

„Men dem som var støtte, sa du vi maatte spise — og det
har vi gjort," sa han meget freidig.

„Naa — saa det har dere gjort — det ser ut til at de har
været støtte alle" —

„Nei da — seks epler er slet ikke støtte, og disse to bare

litt"

„Jasaa du — ja, saa er det gjort det da, og velbekomme
maverne deres!"

Du aa du, tante Grenertsen var ikke rigtig blid, det hadde
hun ikke været — slet ikke heller.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/3/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free