- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / III. Lille Jan Bluhme. Kongsgaardgutten. Paul og Lollik /
142

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142

Det var rent harmelig. De var om hende som fluer alle de
andre guttene, og ret som det var, hadde hun en ny stor pose
konfekt.

Og slik som hun lo den aftenen. Hun hadde den slags
latter som trillet; jo mere hun lo, des rødere blev kindene.

Det var som alle likte Lollik. Om det saa var selve
danselærerinden, saa smeldte hun ikke saa i stemmen naar hun talte
til hende.

Og de gule fletterne til Lollik danset om hende, hun var
som en vind oppe i salen og nede i salen, hjalp de smaa og
pratet med dem. Hun kunde ligge paa knæ i lange tider
foran lille Sofie Wilms og snakke med hende om Bukken Bruse.

„Har du set ham selv?" spurte Lollik.

„Nei, ikke den store, og ikke den lille, men den mellemste
har jeg set mange ganger," sa lille Sofie Wilms, hun var fem
aar og hadde blaa silkebaand ved tindingene.

Hun brydde sig ikke det grand om der stod gutter og vilde
danse med hende, naar hun laa slik og snakket med de smaa.

„Isch, vent da!" sa Lollik.

Tilslut blev det saa at danselærerinden fik hende til at
hjælpe sig med de smaa.

Hun trillet og lo og kommanderte, og der blev en hel
komedie av det hele.

For tænk, hun kommanderte paa dansk, akkurat som
danse-lærerinden!

De smaa hadde mest hoppet og tullet for sig selv dernede
ved ovnen uten at være med i takten, men Lollik fik liv i det
hele og strævde opover og nedover salen med lille Jens Kobro,
som var tyk som en liten pølse og hang som en klump om
livet paa hende.

Gid hvor rare piker kan være — tænkte Paul — at hun
vil bry sig saa med de dumme smaaungerne!

Danselærerinden prakket paa ham de værste damerne, de
som danset mindst og ikke var pene, Elisa Malvig f. eks. med
den svære føflekken.

Ikke for det, han hadde i grunden vondt av hende, og han
skulde gjerne danse med hende, for hun danset svinagtig godt
— hun var ikke værst, Elisa Malvig.

Men Lollik trillet og lo længer op i salen -— nei nu vilde
han danse med Lollik!

Aa langtifra, der var nogen andre i veien altid.

Ikke kunde han finde paa at si et eneste ord til hende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/3/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free