- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / III. Lille Jan Bluhme. Kongsgaardgutten. Paul og Lollik /
141

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

141

For i ekstradansene indimellem hadde de jo lov til at danse
med hvem de vilde.

Og Lollik var like blid mot alle, og det var ikke noget
hyggelig det heller.

En dag han kom paa danseskolen — han var kommet sent
avsted hjemmefra — sat Lollik med en stor pose teaterkonfekt
borte paa en av sofaerne og tygget og spiste. Jens Berentsen
og Yngvar Lie stod ved siden av hende. Inden han hadde
faat snodd sig frem mellem alle de dansende par paa gulvet,
danset Lollik ut med Jens Berentsen.

Du store alverden, Lollik var jo hans dame, og første dans
skulde de da altid danse sammen. —

Han vilde passe paa at være i nærheten naar de satte sig
ned, for det var skam dette.

Men der kom danselærerinden:

„Unge hr. Borch, værsgod, her er en dame" — og puffet
den skjæve, tynde Gusta Olsen bort til ham.

Paul Borch hadde en meget veltalende underlæbe. Den
stod langt frem og var temmelig trodsig da han bukket stiv
som en linjal for Gusta Olsen.

Gusta var ikke saa høi som han selv. Over hendes skulder
holdt han øie med Lollik og Jens. —

Der satte de sig ned. — Paul slåp Gusta Olsen midt paa
gulvet, men det oldenborgske kongeansigt var, sandt for dyden,
like ved:

„Nei, nei, min herre — salen tre ganger rundt."

Isch!

Han slet i det. Naa endelig, der var han færdig og styrtet
bort til Lollik og bukket for hende.

„Nei tak, jeg danser med Jens."

„Ja, men du er jo min dame."

„Pyt — det var bare i begyndelsen det, kan du vite." —
Lollik kikket ned i sin konfektpose og utvalgte sig en sukret
valnøtt. — „Værsgod, vil du ikke ha konfekt?"

Nei, han skulde vist ikke ha nogen konfekt. — Inden han
hadde faat summet sig til at si noget, danset Jens og Lollik
ut igjen. Og straks Jens hadde sluppet hende paa den anden
side av salen, saa danset hun med Yngvar Lie.

Det var saa skammelig, at —

Og iaften som han netop hadde glædet sig saa til at snakke
med hende.

Tænk, saa fik han ikke danse med Lollik hele aftenen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/3/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free