- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / III. Lille Jan Bluhme. Kongsgaardgutten. Paul og Lollik /
156

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

156

„Jeg venter et svar, Paul," sa amtmanden koldt.

„Jeg kan ikke si det, far."

„Kan du ikke si det — saa maa det være noget meget
slemt."

Paul hadde lagt hodet ned paa farens skrivebord: „Nei —
jo — nei det er ikke noget galt."

Der maatte være noget med det lyse guttehode der paa
skrivebordet, som rørte faren.

Han la sin haand paa den stridhaarede nakke.

„Saavidt jeg vet, er det første gang du har løiet for mig,
Paul, — jeg ser du tar dig nær av det — hvad er det?"

Hvor frygtelig dette var! Hvor grusomt at si til far at han
vilde ha penger til konfekt til en pike. Far kunde vist ikke
forstaa det. —

„Aa far — nei jeg kan ikke si det — jo jeg vil" — han
reiste sig op og stod like ved siden av faren.

„Du synes vist det er rart — du kan vist ikke forstaa det
— men jeg vilde bare ha noget konfekt til en pike."

„Til en pike!"

„Ja, en paa danseskolen — alle de andre guttene gav
hende konfekt — og saa vilde hun ikke danse med mig," han
var holdt op at graate, men pillet og strøk henover
utskjæringene paa skrivebordet.

„Og saa?"

„Ja — saa hadde jeg ikke penger — og saa blev Elias og
jeg enige om at han skulde sælge albumet for mig."

„Og saa løi du for din far."

„Ja, for det var saa leit — "

„Hvilket?"

„At jeg vilde ha konfekt til en pike — du skjønner det
vist ikke far, men det var saa skrækkelig leit."

Amtmanden stod endnu med brevet i haanden: „Naa
saaledes — dette er altsaa sandheten?"

„Ja far — ikke vær vond — det har været saa leit, saa."

Amtmanden la brevet omhyggelig sammen og ståk det ind
i konvolutten. „Naa, saaledes —"

Saa la han begge sine hænder paa Pauls skuldre.

„Du skjønner vel det ikke er noget hyggelig naar man
første gang opdager at ens søn har løiet for en ?"

„Ja far." Han saa op paa ham. Der maatte være noget
ved de smaa lyse øine som atter rørte faren. Han kastet
et hastig blik paa det store billede over sofaen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/3/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free