- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / III. Lille Jan Bluhme. Kongsgaardgutten. Paul og Lollik /
163

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

163

LOLLIK

A

a gid for moro!

Storartet simpelthen.

Den fineste danseskole som var i Kristiania, skulde
komme til byen. Og den fineste danselærerinden som fandtes
i Norges land, skulde holde den. Og danseskolen skulde holdes
paa klubsalen — bare hvitt og guld og røde damaskes sofaer
rundt alle vægger. Og lysekroner av glas og guid. Og
orkestertribune! En har følelsen av noget kongelig naar en
kommer ind i klubsalen.

Hun hadde nok danset før paa klubben, Lollik Bommen.
Paa barneballer. Men da danset de altid i den lille klubsal,
aldrig i den store.

Aa gid — tænk i den store klubsalen!

Hun hadde set danselærerinden paa gaten. Og hun var
likesaa fin som admiralinden — kanske litt finere endda. Og
admiralinden var det fineste i hele byen. Ja, Maren kokke sa
forleden dag:

„Det er jo ikke mange grader fra admiral til konge vel?"

Saa kan jo enhver tænke sig hvorledes danselærerinden

saa ut.

Og klubsalen var det sted i byen hvor folk forlovet sig
mest. Ja det hadde Lollik altid hørt.

For det er jo mange mennesker som forlover sig græsselig
fort. Det maatte være rart, men nydelig forresten.

F. eks. far og mor. Tænk den ene visste ikke at den
anden eksisterte i verden den ene onsdagen, og den andre
onsdagen var de forlovet.

Var det ikke underlig? At det kan komme saa fort, med
en gang?

Næsten ikke til at forstaa. —

Det var saa gildt naar far og mor snakket om det.
Likesom en roman. Naar far fortalte, saa sa mor:

„Nei, du glemmer nu det og det."

Og naar mor fortalte, saa sa far akkurat likedan:

„Nei, nu glemmer du det vigtigste."

Og saa straalte de i ansigtet begge to.

Tænk siden den onsdag hadde far og mor været sammen
bestandig. Giftet sig straks og flyttet herop til Ekeli, hvor de
endnu bor.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/3/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free