- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / IV. Fire kusiner. Annikken Prestgaren /
27

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

27

„Vis, vas, hr. skolebestyrer — har jeg ikke hat fire
pikebarn selv som er blit bra mennesker i verden, — saa jeg
skulde da forstaa mig paa den ting."

Bedstemor var meget fornøiet baade med visitten og
skolebestyreren.

„En beskeden, pen mand," sa bedstemor.

Han hadde næsten ikke faat sagt et eneste ord. Resultatet
var imidlertid at de fire kusiner var indmeldt paa byens
middel-skole og skulde begynde paa mandag.

Nu stod det alene igjen at meddele Sjøgren at han hver
dag vinteren utover hadde at kjøre de fire pikebarn til og fra
skolen. Det var to turer hver dag for Sjøgren, som i de sidste
aar ikke hadde gjort andet end rake gaardspladsen, passe de
fete hester og forresten ligge paa sin seng og røke snadde.

Bedstemor kaldte ham ind. Sjøgren kom straks, stod paa
matten ved døren med sit mest ugjennemtrængelige ansigt, og
et skjerf tullet mangfoldige ganger om halsen.

„Sjøgren," sa bedstemor høitidelig, „du vet vel at mine
datterdøtre skal være paa Blommedal i vinter."

Jo, Sjøgren hadde jo nok hørt noget om det.

„Og de skal gaa paa skole i byen," vedblev bedstemor og
fæstet et alvorlig blik paa Sjøgren borte paa matten.

Hendes blik sa tydeligere end ord: Jeg kjender dig nok,
Sjøgren, far, du er en vriompeis, men kom ikke her —.

„Det var rimelig det," mente Sjøgren.

„Naturligvis maa de saa kjøre, Sjøgren," vedblev bedstemor.

„En gang om dagen?" spurte Sjøgren.

„Nei, hentes og kjøres paa skole to ganger om dagen."

„Det blir svært for hestene det —."

„Puh — hestene har bare godt av at røre paa sig."

„Ja, saa har naa inte frua akedoning som passer til den
slags kjøring heller."

„Vis vas, Sjøgren, har jeg ikke vogner, sier du? Du tar
charabancen."

„Ja, men den er klein i hjula."

„Ja, saa sender du den til smeden paa flyende rappet."

„Ja, saa er jeg nu selv klein av helse da til slik evindelig
kjøring —"

„Vis vas, du ser ut som et fjeld —"

„Det er bedst frua faar sig en anden kusk da —"

„Nu har vi delt ondt og godt paa Blommedal i otteogfirti
aar, Sjøgren, og nu synes jeg nok vi faar holde ut tilslut —"

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/4/0039.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free