- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / IV. Fire kusiner. Annikken Prestgaren /
61

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

61

Nu er jeg en zigeunerske, tænkte Lille-Annikken. Men
det begyndte at mørkne, og den lille vaate zigeunerske stanset
gang paa gang for at spekulere over hvor Blommedal dog
egentlig var henne.

Bange var hun ikke, det laa ikke egentlig for nogen av
bedstemors barnebarn.

Nei sandelig om hun vilde hjem til den sinte bedstemor
som gav ørefiker!

Dermed travet hun freidig videre. Langt, langt opover
landeveien. Det var slet ikke saa værst at løpe saadan, bare
det ikke blev saa mørkt —.

En ti, tolv skridt foran sig saa hun næsten ingen ting. Naa
endelig, der laa et litet hus borte paa jordet, og der var en
liten hvit bikje som gneldret og gjødde.

Den lille hund maatte Lille-Annikken se paa og tale med.
Hun slog sig ned paa dørstokken ved siden av hunden.

Der blev døren aapnet, og en tyk madam stod i
døraap-ningen.

„Men du store verden, hvad er dette?" sa den tykke.

Lille-Annikken reiste sig op og neide.

„Hvor kommer du fra saa sent paa dagen?"

Det brydde Lille-Annikken sig ikke om at svare paa, bare
lekte med hunden.

„Hvad er du for en, sier jeg?"

„Det vil jeg ikke si," sa Lille-Annikken.

„Nu har jeg aldrig i mit lange liv hørt maken, er du av
zigeunerfolk kanske?"

„Ja," sa Lille-Annikken.

Den tykke kone saa skarpt paa hende: „Nu lyver du,"
sa hun, „du er for fin til det — hvad heter du?"

„Jeg heter Annikken."

„Da er du fra Blommedal," sa den tykke kone og slog i
bordet, „for akkurat det navnet har gamle frua paa Blommedal."

»Ja," sa Lille-Annikken.

„Hvorfor vil du ikke si det?"

Intet svar.

„Neimen om jeg forstaar dette," sa konen, „men vaat er
du, din lille stakkar —."

Saa tok hun av Lille-Annikken de vaate strømper og støvler
og kjolen med, og hængte dem foran ovnen i det varme lille
værelse. Der var slagur som tikket høit paa væggen, og
fille-tepper paa gulvet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/4/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free