- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / IV. Fire kusiner. Annikken Prestgaren /
63

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

63

JUL PAA BLOMMEDAL

Det var nær under jul. Og der var travelhet paa
Blommedal som alle andre steder. Kanske endda litt mere, for
bedstemor var en bedstemor av den rigtig gamle skole.
Der blev kokt grisehoder og persesylte, og sydd ruller og
stoppet pølser i dagevis. For bedstemor hadde den egenhet, at
en pølse som var laget alle andre steder end i kjøkkenet paa
Blommedal, den vilde hun ikke spise. Og knapt nok et
fattig-mandsbakkelse heller.

„Uf, hvit, stenhaard fattigmandsbakkelse," sa bedstemor,
„de kan ikke by mig noget værre."

Og der blev bakt fattigmand og goderaad og hjortetak, og
konfektkake og halvmaaner, og sirupspidser med en mandel
midt paa, og peppernøtter og fru Monsens kaker. Og frøken
Duus og husjomfruen og Anne stuepike løp i dørene med
sne-hvite forklær og armer, røde og varme, mens bedstemor sat
paa en stol midt i kjøkkenet og kommanderte.

Og langt ned gjennem Blommedalsalléen lugtet der smult.

Alle kusinerne var i sit es. Ebba og Annikken hadde
glemt vandkaraffelen og stod meget endrægtig og trillet
peppernøtter ved kjøkkenbænken. Maren Anne pillet kardemomme
og holdt et litet foredrag om hvor krydderiene vokste.

„Jasaa naa," sa Anne stuepike og interesserte sig ikke
meget for Maren Annes visdom, „han kan vokse hvor han vil
for mig."

Men Lille-Annikken hoppet paa ett ben og sa „ak, ak"
gjennem alle dører — saa bedstemor tilslut skjendte over
trækken.

Ingen av kusinerne skulde hjem til jul. Det var rigtignok
fra Stockholm kommet fordring paa at Ebba skulde reise. Men
bedstemor sa nei. Nu hadde hun vænnet sig til at være her,
og tro du mig, skrev hun til datteren, her er sundt for hende
at være i mere end en retning. Saa var det blit stille om
hjemreise ogsaa derfra. Fra de andre steder hadde det ikke
været paa tale engang.

Alle sammen hadde faat penger av bedstemor til at kjøpe
gaver for til „dem hjemme". Og alle sammen skulde faa kjøpe
akkurat hvad de selv vilde.

Bedstemor kjørte selv til byen med klokkespil paa hesten
og i en masse förverk, saa hun sat som et umaadelig fjeld i
sin store sluffe med fire datterdøtre om sig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/4/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free