- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / IV. Fire kusiner. Annikken Prestgaren /
99

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

99

Annikken, alias sjømand Røst, sat aldeles uanfegtet, som
det hele slet ikke angik hende.

„Bare vi ikke kommer forsent til andagten," sa hun
pludselig.

„Gid det var saa vel," sa Svend.

„Fy, at snakke saan," sa Annikken.

De hadde ulovendes været en sving utenfor øene. Egentlig
hadde de ikke lov at seile andetsteds end inde paa havnen.

Men iaften hadde det været altfor fristende, uten at de
næsten visste av det, var skjegten glidd utenfor paa de lange,
blanke dønninger.

Det knep nu at komme tidsnok hjem. Ingen av dem hadde
ur, saa tiden var aldeles i det blaa.

„Even Flisvika rodde hjem da vi seilte utover," sa Erik.
Det var øiensynlig en gjængs tidsregning.

„Da kommer vi forsent," sa Annikken betænkelig, „vi maa
ta til aarerne."

Erik og Nils snakket bak seilet om nytten av at holde
andagt.

„Det er nok pent," sa Erik med sine ti aar, „men det er
saa kjedelig saa."

„Nu snakker du stygt," sa Annikken.

,.Ja synes du det er gildt da kanske, at ha denne andagten
over sig bestandig?" sa Erik.

„Ja jeg liker det," sa hun kort.

„Hvorfor liker du det da?" sa Erik.

Først intet svar. Erik spurte igjen.

„Aa — jeg liker at tænke paa at det er nogen som er
større end menneskene." Annikken saa langt ut for sig, vilde
ikke møte nogen av søskendenes blik, som om hun blev genert
for det hun sa.

Det blev en dyp taushet. De var ikke vant til at snakke
om religiøse ting sig imellem. Det var likesom saa rart at
Annikken hadde sagt det.

Magna skvalpet med hænderne i sjøen. Det er sandt det
som Annikken sa, tænkte hun. Men hun sa ingenting hun
heller.

Men lille Nils kunde ikke længe vedlikeholde den religiøse
taushet.

„Nei, igaar julte jeg Peder Even grundig op," brast det
aldeles umotivert ut av ham.

„Du da," sa Svend.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/4/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free