- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / IV. Fire kusiner. Annikken Prestgaren /
162

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

162

millioner ganger stateligere. For hos Per Krafft var det jo ikke
tale om figur. Hils Iversen og bed ham snarest mulig
gjennem-gaa et stammekursus, og bed ogsaa Rode huske paa at han har
en underlæbe! Hils den prægtige Annikken og dine yndige
brødre og den søte Magna. Jeg skal faa lys blaa silkekjole,
og min pappa overrasket mig igaar med et vidunder av en vifte!
Jeg har fotografert mig ogsaa, jeg kommer likesom ut av en
sky — jeg er deilig der — men det er vistnok en smule
flattert. Tænk om jeg kunde bli gift med ham! De som er gifte,
har vist ingen sorger mer, tror du vel, Tilda.

Din altid elskede kusine, som for tiden er i den syvende
himmel trå la trå la.

Din

umaadelig hengivne
Ebba.

BREV FRA ANNIKKEN TIL MAREN ANNE
Kjære Maren Anne!

Mange tak for dit brev. Du spor hvorledes jeg har det.
Jo, jeg har det bra, men nu er her stille. Jeg gaar lange turer
alene og tænker paa meget. Mest paa det at jeg gjerne vilde
gjøre noget nyttig i verden, ja jeg mener at hjælpe andre.

Det er nu ikke mere end fjorten dage til min konfirmation,
og det er meget alvorlig efter min mening. Mest gruer jeg for
at gaa til alters, fordi om jeg ikke er beredt. Og jeg har
ogsaa meget at sy. Men jeg maa dog fortælle dig noget rart.
En dag kom Svend løpende ind og sa at det var en ustyrtelig
fin dame ute i gangen som spurte efter mig. Du kan tro jeg
blev forbauset over at en fin dame skulde spørre efter mig. Og
da jeg kom ut i gangen, stod der en liten tyk utenlandsk dame
som smilte til mig. Vil du tro jeg kjendte hende ikke. Og
tænk, saa var det Hilleborg som vi var sammen med paa
Blommedal. Hun kom like fra Paris, hvor hun hadde været
for at synge, vet du jo. Hun var i følge med en musiker, som
saa elendig ut med sort langt haar, og de vilde ha konsert i
byen. Og tænk, saa hadde de konsert paa Raadstusalen.
Musikeren dundret paa pianoet, og Hilleborg sang forfærdelig høit
og klart og nydelig — det rislet mig ned ad ryggen som koldt
vand, saa deilig var det; hun sang baade fransk og italiensk,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/4/0174.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free