- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / V. Maja. Frøken Lybæks Pensionatskole. Hos farfar på Løvly /
32

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

32



Dobra, dobra malinka, det er det eneste fremmede sprog,
jeg kan, og det er russisk, og det betyr saa meget som :
Goddag, goddag, min pike — har jeg latt mig fortælle."
Saa Prosgaard kunde jo ingenting.

Nei hun kunde ikke glemme den lutefisken, hun laa og
tænkte og tænkte paa den efter hun hadde lagt sig om
aftenen. For det var noksaa meget fisk ogsaa, en hel
tallerken fuld.

Kanske — kanske hun skulde staa op igjen naar det var
blit ganske stille i huset og alle sov, og finde en lang kost
ute i kjøkkenet og sope hele salamitten op paa et feiebret, og
saa tilslut kaste det altsammen ind i ovnen her.

Ja sandelig trodde hun ikke at hun vilde gjøre det.

For da behøvde ikke et menneske at vite det mere. Men
bare ikke tante Nille, som laa i værelset ved siden av, vaagnet

— skjønt hun hørte daarlig, tante Nille. —

Inderlig godt at Prosgaard hadde latt blikplaten med lyset
og fyrstikker bli staaende inde hos hende i aften.

Uf, nu maatte hun vel gjøre det! Men det var saa
græsselig uhyggelig ogsaa. Belgmørkt og koldt og dødsstille over
hele huset.

Hun ståk benene ut av sengen — uf hvor ræd hun var.
Nu fik hun tændt lyset — det hjalp godt. Aa du verden —
der kom hun til at støte paa en stol — hun lyttet anspændt

— nei ikke en lyd fra tante Nilles værelse. De andre kunde
nok intet høre, bedstefar og bedstemor og Prosgaard, for de
laa paa den anden side av huset. Og Maren laa i
pikekammeret ved siden av kjøkkenet.

Nei hun behøvde ikke andet paa sig end bare natkjolen og
saa strømper. Du, som hjertet hendes banket! Hun hadde
vist aldrig oplevet noget som var saa fælt før. —

Aa, hvor døren ut til gangen knirket — endda saa sagte
hun tok i den — og lyset blafret saa i trækken at det næsten
sluktes. Du store alverden, hvor mørkt og koldt der var. —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/5/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free