- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / V. Maja. Frøken Lybæks Pensionatskole. Hos farfar på Løvly /
133

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

133

bygge — for netop saan laa den stuen hvor jeg er født —
likesom saan litt op paa jordet der — her var ingen trær da
heller; og det er det jo ikke endda; men her kan en bare se
hvor rart Vorherre steller det, for her som jeg gik som en
barbenet gut med fisketrauget til han far, her skulde jeg bygge
mig hus selv —"

Slik stod skomakeren og talte og malte paa sin baat med
sindige, omhyggelige strøk. Det saa ut til at det arbeide blev
like saa vel gjort som hele hans livs arbeide hadde været.

Else og Anne Katrine hadde sat sig ned i græsset hos ham.
Paa Elses spørsmaal om hvilken farve baaten skulde ha indeni,
sa han:

„Jeg hadde nu tænkt mig han hvit med grønne æsinger og
tofter — men kanske du vil ha den anderledes," spurte han
pludselig over til Anne Katrine, „for da kan du faa den som
du vil."

„Nei, jeg synes netop at hvitt og grønt er saa vakkert,
likesom huset vort," sa Anne Katrine.

„Ja, der er stil i det," lo hendes far; „det var gildt du likte
farverne, du ogsaa," vedblev han, „for akkurat slik en baat
hadde konsul Wium den tid jeg var smaagut, og den baaten
har jeg tænkt paa ofte."

„Og saa et litet flag bak i baaten," foreslog Else.

„Aa nei," sa han, „jeg tror ikke det, det blir likesom for
storartet det for smaafolk."

„Nei da," sa Anne Katrine, „flag vil vi ikke ha i baaten
— men i haven, far!"

„Ja, der skal vi faa en duk," lo faren.

Det var saa frit at være der, syntes Else. De hadde ingen
over sig, laa paa vandet og nede ved stranden hele dagen.
De var brunbrændte av solen, slik stekte den paa de aapne
jorder.

Middagsmaten bestemte Else og Anne Katrine hver dag
selv. Det var underlig ikke at ha nogen over sig. Anne
Katrine handlet altid paa egen haand, var rask og grei og visste
altid straks hvad hun vilde.

Inde paa stranden bodde der megen ungdom, og oppe i
villaene i løvskogen ogsaa. Allesammen hadde sine baater og
badehuser dernede ved fjorden, og veien gik ret ved siden av
haven.

Samme dag Else kom, blev de kjendt med to unge herrer
som i ferien bodde borte paa stranden. De laa i græsset nede

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/5/0147.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free