- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / V. Maja. Frøken Lybæks Pensionatskole. Hos farfar på Løvly /
143

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

143

hvert nyt dyngvaatt stykke de tok op, blusset den op igjen i
rene latterbyger op mot den dypblaa luft med de hvite
uldskyer —

Da saa Kristianes kjole med den blaa silke kom frem,
bokstavelig som den var tat op av en balje fyldt med vand,
saa faldt Hervor og Else over hinanden i en latterbølge som
aldrig vilde ta ende, deroppe i den friske skog.

Saa blev alle klærne lagt ut over smiens gamle tak for at
tørre, og alle de andre kaldt op for at se paa den utstillingen.

Litt efter litt blev det altsammen smuglet ind i huset igjen,
uten at hverken frøken Strøm eller Lybæk hadde anelse om
den hele ekspedition.

FORVENTNING

Tvillingenes beundring for Else Beck holdt sig hele
sommeren. Ret som det var, kunde de komme sættende over
jorderne med flagrende haar og et straa med klisne jordbær
til Else. Eller en hjemmebakt kake, eller om det ogsaa var
bare et eneste kjæmpestort bringebær. Det vakreste og bedste
de fandt paa sine turer i mark og skog, det skulde Else ha.
Men Hervor blaaste foragtelig og kunde næsten ikke skjønne
at Else vilde ha noget med de bitte smaa unger at gjøre.

„Vi har aldrig set noget saa nydelig som dig," sa tvillingene
til Else.

Det var nemlig den egenhet ved tvillingene, at de aldrig,
bokstavelig aldrig, sa „jeg", men bare „vi".

De yndet ogsaa meget at skrive til Else, smaa
sammen-tullede billetter, som de kom sættende med selv eller som blev
bragt av visergutten paa Demmen. Engang hadde de endog
lagt et brev i postkassen paa stationen og klistret et brukt
frimerke utenpaa. Gamle Marcussen hadde meget bryderi med
poststyrelsen i anledning dette tvillingenes brev, som de selv
hadde frydet sig saa umaadelig over. Siden blev de beordret
at bringe sine breve selv.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/5/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free