- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / V. Maja. Frøken Lybæks Pensionatskole. Hos farfar på Løvly /
169

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

169

— vi burde jo anskaffet nogen nøkne heier og berg til dette
celebre besøk."

Jeg spør bare om det ikke var ert?

„Jeg kan godt spise aftens som jeg er," sa jeg, „uten at
farfar og Monsen ser det — for jeg er jo pen til livet."

„Ja og saa ha blindtarmsbetændelse imorgen," sa onkel
Jonas.

Enden blev at onkel Jonas løftet mig gjennem vinduet til
gjesteværelset; der byttet jeg i en rasende fart, og hverken
farfar eller Monsen ante noget om den rumpetrollhistorien.

Dengang var onkel Jonas snild. Men da han gik om
aftenen, sa til mig: „Det blir vel ikke sidste gang, kjender jeg
dig ret —"

Men hvad han mente med det, skjønner jeg ikke, for jeg
skal nok passe mig for at komme i rumpetrolldammen igjen.

Tænk det hændte den første dag hos farfar. Men Karsten
var noksaa væmmelig og vrien om aftenen. Ikke vilde han
pudse tænder, og ikke vaske sig, tilslut vilde han ikke sove
heller.

„Jeg vil slet ikke sove, naar du sier jeg skal," sa han.

Men straks efter sov han likevel, og saa vaaknet vi den
anden dag hos farfar.

Det var dette at vi skulde være til opmuntring, som var
saa vanskelig.

„Hvad skal vi gjøre, Karsten," sa jeg. Karsten er altid
snildere om morgenen end om aftenen nemlig.

„Kanske farfar har lyst til at spille bali," sa Karsten, „saa
kan vi jo gjerne gjøre det."

„Er du gær’n du — spille ball med hvitt slips —"

Karsten skjønte nok ogsaa at han hadde sagt noget dumt.
Men ialverden hvad skulde vi foreta os. Og idag var det bare
den anden dag. Det var avtalen at far skulde hente os om
fem dage. Hvor mange timer blev det, fem ganger tolv —
seksti timer!

Tænk seksti timer!

Hvis det endda hadde været noe moro i haven! Krokete
epletrær og igjengrodde haveganger, og en ældgammel lindeallé
med mos opefter alle grener og stammer. Og nogen gamle,
graa bænker. Stilt alle steder. Og gjennem spiskammervinduet
saa jeg Monsens briller, og i kontoret toppen av farfars hvite
hode.

Nei jeg vilde gaa til byen og avlægge onkel Jonas en visit.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/5/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free