- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / V. Maja. Frøken Lybæks Pensionatskole. Hos farfar på Løvly /
192

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

192

Kjøbmand Jørnsen var ræd, det saa jeg paa ham, men ikke
et ord kom der frem av det lange skjegget — han bare holdt
krampagtig i tømmene med magre, bleke hænder.

Endelig stanset da hesten saavidt at jeg fik hoppet ut —
og tilbake løp jeg for at finde Flekkeperle.

Men vil dere tro — det var ikke spor av Flekkeperle mere
at se. Den var som sunket i jorden. Jeg løp ind i skogen
paa begge sider av veien, ropte og kaldte, tutet og graat —
aa langtifra, ikke en lyd at høre uten den stille, susende skogen.

Siden saa jeg aldrig det snusende grand til Flekkeperle mere!

Jeg sat paa grøftekanten og tutet — ind i mørke skogen
turde jeg ikke gaa — langt om længe kom der tuslende et
hvitt skjeg borte paa veien — det var kjøbmand Jørnsen som
gik tilbake for at se efter mig.

„Du faar komme tilbars igjen," sa han like stilfærdig som
han pleiet.

Jeg skjønte jo nok at det ikke var andet at gjøre —

„Uh hu hu, tror du Flekkeperle sulter ihjel i skogen,
kjøbmand Jørnsen?"

„Kan aldrig tro det" — sa kjøbmand Jørnsen.

— Aa hvor de lo inde paa gaarden da vi to kom kjørende
alene uten Flekkeperle.

Men jeg fortalte rigtignok ikke tante Mia, at hesten blev
skræmt da Flekkeperle faldt ut av kjærren.

Var det ikke et besynderlig tilfælde, at jeg eiet verdens
deiligste killebukk bare i tre timer i mit liv?

Men kjøbmand Jornsens frakkekrave børstet jeg bestandig
siden.

MIN FØRSTETIME I MUSIK

Ja det var rigtig en deilig musiktime — jeg kommer aldrig
til at glemme den. Nu skal dere høre!

For det første maa jeg bekjende at jeg ikke er det spor
musikalsk. Jeg kan ikke egentlig si at jeg sørger over det,
skjønt alle mennesker skal jo likesom være musikalske. Men
at folk kan sitte aldeles hensunkne og bare stirre frem for sig,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/5/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free