Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
å kreve, og lærte det fra sig, så snart blev det en
like kurant og selvfølgelig ting å heve
fattigunderstøttelse, som å heve penger i en bank. Og alle krav
hadde øket. Ungdommen især hadde lært å kreve
som livets hellige rett alt de bare hadde lyst på, uten
tanke på hvem som skulde betale.
De hadde hatt arbeide på fabrikkene, fått smak for
penger og butikker og lediggang — og forresten
å drive på landeveier og dampskibsbrygger eller
underholdes med moro, kino og dans i ungdomshuset:
Gårdsarbeidet hadde de lurt sig ifra — det var for
tungt, og ikke gav det mynt heller, som de var vant
til. Mange søkte ut — trodde vel de skulde finne
igjen det tapte paradiset et eller annet sted, men de
fleste kom tilbake — late og mismodige. Og
sammen med dem en annen arbeidsløs flokk —
halvstuderte prester og jurister og arbeidsløse lærere.
For i de gode tidene hadde det rast som en pest dette
å få gå på skule og bli fin. Komme sig op, og bli
storkar. Alle så hadde de begynt midt i en ting, og
sluttet igjen midt i en annen.
De syntes de visste alt, men det var bare det at de
hadde mistet den siste rest av sans for livets krav og
realiteter. Og de førte med sig en uro og umettelig
hunger av ny og uopnåelig art — lengselen efter
ennu engang å få sove i baronens seng, og få, bare få
alle livets goder uten nogen anstrengelse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
