Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
grodde. Og livet gikk som før. De hadde
mistet balansen en tid på fjellgårdene også, i den
flom av penger, som kom og gikk like lett. Men de
hadde nu hatt lettere for å finne sig selv igjen
allikevel. På hver gård næsten var kreaturene
pantet for skatter og renter. Herredet torde bare ikke
la dem gå til auksjon, for hvad skulde så bøndene
leve av?
Stillheten sank litt efter litt over Svartfoss. Det
ene hjulet stanset efter det andre. Ofte så stille at
ingen hørte det, men oftest med et brak, som gav
gjenlyd vidt utover og bragte med sig enda mere
arbeidsløshet, ruin og sorg.
En dag stod alt.
De fremmede søkte vekk, her var intet å bli efter.
Nogen få bare, som ikke kunde fatte og forstå at
eventyret var slutt, blev igjen. Den siste som klamret
sig til ruinene i forventning, i kamp, i stahet og til
slutt i sløv resignasjon, var Christian Brenner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
