Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
41
De tidde en stund. Langt bortefra hørte de enda
musikken — en taktfast marsj.
— Nei, sa han bare for ikke å tie, redd for
tausheten, plutselig redd for hvad hun tenkte på
— hvad hun kunde komme til å si. Og det slo ham
med skrekk, at de ikke mere kunde tie sammen
ikke han iallfall, han gikk der og lette efter ord å
gjemme sig bak.
Eva gikk og plukket blå krokus, som hun stakk i
Randis lyse hår.
— Du, sa han fort, skal vi ikke gå og se på stasen
— høre på talen? Han syntes ikke han orket gå der
alene med henne lenger.
— Jeg vet ikke om jeg har tid, sa hun langsomt
og skuffet. Hun vilde heller ha gått her med ham
og Randi en stund. Hun elsket å gå sånn planløst
omkring i haven om våren og se på alt som grodde
— Jeg skulde visst — — —
— Nei, du skal ingenting. Østpå sa vi, at har du
ikke tid, kan du få låne hos mig.
— Ja, ja, vent litt da, jeg må bare kaste på mig
en annen kjole, og tørke Randi litt om nesen. Og du
min herre, du burde barbere dig! Hun slo ham
lett med hånden over haken. Hun følte sig plutselig
så lett og glad, for så fine og søte de hadde vært, gut-
tene i de nye skoene!
Hun møtte Hjørdis i trappen og fikk henne til å
ta sig av Randi. Så kunde hun kanskje få lokket
Christian til å gå en lang tur istedenfor å høre på
den dumme talen.
*
Det var ikke ofte Christian gikk innover bygden.
Han hatet å møte mennesker, innbilte sig at i alle hus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Feb 27 22:24:46 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/inghustru/0043.html