64 — Den fnisingen er det farlige — gjerne hat og forfølgelse og blod og evig vandring til Golgata — — hån også — men latter, nei, det dreper! Latterens martyrium — det å ikke bli tatt alvorlig — kan være drepende nok. - — Jamen om vi ler av en prest, så er jo han bare et menneske. Og går han feil, så er det vel ikke hans Herre, som går feil — Ham vi flirer av? — Nei, nei, mumlet doktoren, men på deres fruk- ter skal man kjenne dem. — Ja, at knapt to av dem er enige om at to og to er fire. Gudbevares — he- derlige menn mange, søkende, famlende, men gå ut som lærere for folket, når man ikke er enig om fa- sitt i multiplikasjonstabellen. — Å, når man er kommet såpass til års, som vi, så har livet lært oss hvad vi skal tro, både det ene og det annet. — Det ene og det annet, sa doktoren spydig — | men det hele? Strand. så på klokken — nei, fan ta mig, er den ikke over to, utbrøt han forskrekket idet han reiste sig — jeg kommer for sent til middagen. Ja, nu får jeg på tepotten av madammen. Han tok resten av glasset i ett drag. — En til, på fallrepet, hvad? nødet doktoren. — Nei takk, jeg lukter visst tilstrekkelig allerede. Han gav doktoren hånden. Christian hadde reist sig litt motvillig: Det hadde vært godt å sitte her allikevel, døive tankene med alkohol og høre på prat. — Ja, dere ektemenn, sa doktoren — nei, men skal De gå De og! Han trykket Christian ned i sto- len. — La oss feire frihetsdagen, med aldri så lite alkohol til, solidarisk og i flokk, hvad? Han fulgte