84 Han følte sig så helt utenfor alt dette tomme pjatt. Små skandalhistorier Halvard satt og lekte med, som hadde hendt blandt venner og bekjente. Og alltid fikk han vendt det til en kompliment til Eva — en liten tvetydighet uten bestemt brodd. Alltid innenfor grensen av hvad en mann kan si en kvinne. Og han så Halvards øine skinne av den evige jaktens ild, som alltid tendtes i dem når han satt hos en kvinne. For ham vilde der aldri gjelde noen lover om vennskap og slikt, han vilde ta for sig så sant han bare hadde anledning. Og han hadde et eget lag, Halvard — med å kunne isolere sig med en kvinne, ha henne for sig selv midt i larmen av et stort selskap. Fort tømte Christian glasset sitt, fikk det fylt igjen og forsøkte ryste tankene av sig. — Var han sjalu? Eva — nei var det noget han var sikker på i denne verden, så var det henne. Det var vel bare tanken på at en annen mann skulde kunne begjære henne, som gjorde ham rasende. Han hadde aldri kunnet forstå de menn som solte sig i sine hustruers ero- tiske tiltrekningskraft på andre menn. Han skålte hastig med Halvard, som vilde han gjøre godt igjen, at han satt sånn utenfor og bare tidde. — Kan du ikke bli over til imorgen iallfall? Så går vi på spilljakt i natt. — Frist ikke en lønnsslave — det er umulig, sa Halvard og ristet på hodet. Den kameraten min er sta som en rutebok. Det er fakta! Han tok efter den andre flasken, men Eva hindret ham. — Nei, ta ikke op den, vi har ikke tid — klokken er straks halv åtte. — Jamen jeg skal jo ikke avsted før ti.