mammuter 95 Christian Science kom til å sitte farlig nær smeden i broderringen, som på alle sine møter bad at også klokkerens svarte sjel måtte finne nåden. Og så var der to baptister, og en pinsevenn, og Simonsen, som var adventist. Og så var det fru Kaurin, doktorens husholderske, som hadde stått frelsesarméen nær, men nu var begynt å helle til en blanding av Rus- sel og spiritisme sammen med fru Strand, som også var interessert i teosofi. De var allesammen søkende, og alle forsøkte med intens glød å omvende hver- andre, skjønt det ene naturligvis var like godt som det andre, så lenge de bare gikk i kirken også og hørte på Sebastian. Men prostinnen hadde en sør- gelig erfaring for at lammet ennu ikke trygt kunde beite sammen med ulven, derfor hadde hun blandt annet ordnet slik, at Brenners skulde puttes inn som bølgebrytere. Så prostinnen hadde vanskelig for å beherske sig. Hun satte sig fort og bestemt, og så strengt nedover det dødsstille bordet. Så vinket hun til pikene, at de kunde bære rundt suppen. Det gikk sent, trangt som det var å komme forbi. — Sofie, sa prostinnen skarpt — bær rundt brø- det. Sebastian, hvisket hun plutselig, les bordbøn- nen. | Alle hoder bøide sig stille over kjølnende suppe- tallerkener. | — Syv og tredve, hvisket Halvard til Eva og grep sin skje. Han så på det ensomme glasset med saft og vann foran sig, det så så usigelig trist og op- gitt ut. Rundt om ham slamret skjeer, her og der slurpedes det hørlig. Eva nikket forbi ham til den gamle damen på hans høire side. . — Godkveld, frøken Lone. Halvard, det er prost- innens søster, frøken Lone — og hr. Klem.