- Project Runeberg -  Ingeniøren og hans hustru /
119

(1933) [MARC] Author: Gösta af Geijerstam
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

119 og vilde kjøre videre, men full av håpløst raseri så han at forhjulet var bøid i gaffelen, så det ikke kunde gå rundt, bare skle” bortover veien. Han for- søkte banke det rett, men rev bare løs nogen spiler, og med en ed hev han vraket ut i veikanten og sprang. Han tok sig til ansiktet, fikk blod og sand i hendene. Luen hadde han mistet, ante ikke når. Det var øde der han løp. Ingen gårder, ingen hus, bare den lange veien, som lå foran ham i blendende morgensol. Og han så alt han hadde igjen innen han nådde hjem, bakker og broer og skogholt, grin- der, hus, enger og marker nedover mot Svartfoss. Uendelig langt bort lå Storhestens tunge rygg blå i soldisen. Og som han hørte sine føtters ensformige slag mot gruset, kom tankene myldrende med red- selsbillede på redselsbillede, som han forsøkte skyve fra sig, men bare for å se nye i gjetningens og uviss- hetens angst. — Det har hendt en ulykke — det har hendt en ulykke. Ordene dunket i takt med hans tungt ar- beidende hjerte, hivende pust og rappe fotlag. Sa man ulykke om en brand? Frua har sendt meg — ho sa me laut finde deg, ho sa me laut finde deg. Ordene tok ham som et eneste fortvilet skrik om hjelp. Randis søte lille fjes, svartbrent og ugjenkjenne- nelig, munnen bare et geip av vill smerte. Gangene fulle av røk, flammer og klirr av vindusruter som sprang. Hjørdis og Hans og Erik! Eva kjempende for å komme op til dem. Og så forsvant det altsam- men i et veldig brak idet taket raste ned i en sprut av hvirvlende gnister og grådig slikkende flam- mer. ' Han sprang fortere og fortere, og imens syntes

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Feb 27 22:24:46 2026 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/inghustru/0121.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free