- Project Runeberg -  Ingeniøren og hans hustru /
146

(1933) [MARC] Author: Gösta af Geijerstam
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146 De ikke jeg forstår at det er rødglødende helvete å måtte ta imot? Såpass har jeg vært med om selv. Så la han til med den rare skeive geipen sin: — Jeg har tenkt å anskaffe mig en likkiste, som kan låses innvending fra. Han skålte og drakk. — En slik gam- mel distriktslæge som jeg — har sett en del — og hørt enda mere — mest ondt — ja mest ondt. Dok- toren tidde nok så lenge, så sa han som for sig selv: — Hvor jeg alltid har måttet kjempe mot det bare å føle forakt for menneskene, De, og medlidenhet, og lyst til å hjelpe også, fordi de er slike kjempefe, de fleste av dem! Hm — engang da jeg var ganske ung drømte jeg om å reformere, gjøre noget, sette merker — hygiene og bad og fornuftig barnestell og Gud vet hvad — gjøre menneskene lykkelige. — — Og nu? spurte Christian usikkert. — Nu? Doktoren trakk bare på skuldrene. — Nu ber jeg bare om litt fred — en hyggelig og lun krok å sitte å vente på døden i — uten alle sprell. Det er facit! — Christian så plutselig doktorens øine stirre una- turlig store på sig gjennem de sterke brilleglass, idet han sa skarpt og anstrengt. — Vet De, at min sønn døde inatt? — Deres sønn — nei, men? — Jo, sa doktoren, og det var en rar skjærende hån i stemmen — den gale sønnen min! Og nu sit- ter De der og tenker, at det var da godt. — Han drap sig — fikk fatt på en saks — lite hendig instrument til slikt. Det der raker forresten bare gutten og mig. Christian så i en underlig angst, at doktorens øine stod fulle av tårer. — Alt det raker i hete helvete ingen annen enn ham og mig. Enda sitter jeg her og sier det til Dem. — Da jeg møtte Dem isted — har

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Feb 27 22:24:46 2026 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/inghustru/0148.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free