156 op — brutalt og hardhendt i alt dette som han hadde gjemt eller skjøvet til side. * Fru Brenner og Eva gikk og drev i haven efter middagen. — Jeg fikk ikke ut av Christian hvad dere tenker å gjøre nu, sa fru Brenner uten nogen slags innled- ning. Spørsmålet overrumplet Eva, og hun var ikke fri for å stamme litt da hun svarte: Vi har tenkt å flytte op på en fjellgård for sommeren — bare til Chri- stian har fått ordnet op her. — Men siden da, barn? Forstår du ikke at jeg gjerne vil vite hvad dere har tenkt dere? Jeg liker ikke opsynet på denne bygden, skal jeg si dig — den glor! Eva måtte le. — La den glo! Og mase på Christian, det nytter ikke, sa hun stilt. Han har vært så nervøs og opreven lenge nu. — Og det finner du dig i? — Men, det er jo Christian? Fru Brenner så visst på henne. — Vet du hvad jeg hadde gjort, om jeg hadde vært i ditt sted? Jeg hadde reist fra ham! — Men mor da! sa Eva oprørt. — Nå, sa fru Brenner barskt — jeg hadde vel ikke gjort det jeg heller forresten — iallfall ikke sånn med skilsmisse og sjelekval og hvad dunderen folk skylder på slik. Ikke for alvor nei, men for å ruske litt op i ham. Hun gikk litt, så buste hun ut: Vil