Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- IX
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
161
være glad, selv om man må sette sig i en stol som
ikke akkurat er avpasset efter enden!
Hun var harm. Det var jo som måtte hun gå her
og tigge ham.
— Du vet, mor, at vi er dig takknemlig.
— Å hold munn! Takknemlig? Tror du kanskje
jeg hadde tatt imot dere om dere ikke hadde vært
mitt eget folk? — Vil du eller vil du ikke?
— Jamen, jeg må da vel spørre Eva også. — —
— Eva, blåste fru Brenner. Herre Gud, Christian,
det vet du nu vel, at det pikebarnet har vært dum
nok til å følge dig støtt. Men vel, tenk bare du!
Hun tidde en stund.
— Hvad skylder du her — sånn løst? spurte hun
tvert.
Han tenkte sig om et øieblikk. — Omkring syv
tusen kroner.
— Javel, men hvordan kunde du gå og skrive på
den vekselen?
— Hvordan vet du?
— Jeg spurte Eva. Hun lo litt beskt. Forresten
sa jeg til henne, at alt sånt fikk det bli en råd med.
Men alle de papirverdiene du drasser på og skylder
for, dem får det gå som det kan.
— Råd ja — det har jeg forsøkt si mig selv lenge
nu. Han angret sig i det samme ordene for ham ut
av munnen.
— Har du forsøkt gjøre noget også?
Christian begynte å bli rasende, tenkte: nei, så
satan om jeg reiser til Østlandet! De var kommet
frem til Simonsens hus, hun stanset foran døren.
— Har dere noget nu — jeg mener penger, sånn
til det daglige?
— Visst har vi, sa han unødig høit — vi...
11 — Geijerstam.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Feb 27 22:24:46 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/inghustru/0163.html