Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- IX
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
160
kanskje blitt så gale at folk endelig tar sig sammen
og vrir sig ut av dem! De gikk og satte sig til kaffe-
bordet med de andre.
Fru Brenner og prostinnen konverserte til gjen-
sidig utbytte og med største sakkyndighet om kake-
bakning.
*
Det hadde begynt å muskregne så smått da Chri-
stian fulgte moren til hennes losji, efter en temme-
lig langtrukken aften i prestegården.
Tåken hang jerngrå og tett over fjord og fjell, alt
var konturløst og fremmed, og det luktet sterkt av
jord og ungt løv.
— Jeg har snakket litt med Eva, sa fru Brenner
på sin avgjorte måte. Hun og du passer i grunnen alt-
for bra for hverandre!
Før Christian var klar over om det var ment
som en spydighet eller ikke, fortsatte hun.
— Eva hørtes ikke uvillig til å ta imot mitt for-
slag. — Ja gjør dig nu ikke dummere enn du er, sa
hun utålig, du forstår så inderlig vel hvad jeg me-
ner — og vil. Og nu vil jeg vite rent ut — ja, eller
nei?
— Jamen det er da ikke så lett å svare på, mor
— jeg må tenke — — —
Det må gå rakkeren så sent for dig — Eva sa du
hadde tenkt.
— Jeg vet heller ikke om jeg duer. —— —
— Du har ikke dudd til det du holdt på med her
heller, så jeg synes nok du kunde prøve, sa fru
Brenner brutalt. — Tror du det er sånn kunst å flyte
med strømmen, eller styre en velstelt maskin, som
aldri gjør vrøvl? Og slik som allting er nu får man
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Feb 27 22:24:46 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/inghustru/0162.html