Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- XII
- XIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
%
186
et rum for mig selv — jeg skriver på noget for tiden.
Ellers farter jeg rundt i sommer — sånn som jeg el-
sker — uten å vite hvor — lar skjebnen råde, så
lenge pengene rekker og litt mer.
— Jo, jeg har en kleve, den er ikke stor — men..
— Det gjør ingenting. Jeg har bare en ryggsekk
og mig selv.
De fulgtes inn. Christian var glad. Det var moro
å se Torstein igjen, og han tenkte at når Torstein rei-
ste vilde han følge med østover.
XITI
Utpå eftermiddagen lettet det. Torstein og Chri-
stian hadde satt sig ut på trappen. Den første stak-
katotonen mellem dem var over, de kunde tie uten at
det virket trykkende. Christian likte sig — det var
godt å ha Torstein her — hans eget gled mere unda,
kom ham ikke så inn på livet. Og den tanken var god
å dvele ved: når han reiser, kan jeg bli med. Der kom
så mange minner fra ungdommen også med Torstein,
og når Christian levde dem om igjen blev dalen der
hjemme ikke bare dette fremmede, som han grudde
for. Der var veier han hadde gått, og som han mer- —
ket han lengtet efter å gå igjen. — Der var fjell og
elver og sjøer.
— Jeg sitter og undrer hvordan der ser ut der
oppe i dalen — — om den er lik sig?
— Å, på en måte. Husket jeg å hilse dig fra fol-
ket ditt? Det er nogen søte unger du har. Hvad som
hender hjemme kjenner jeg ikke stort til — jeg hol-
der mig helst for mig selv.
— Ja, du skriver jo — —
— Det med!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Feb 27 22:24:46 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/inghustru/0188.html