Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- XIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
191
dra op til noget som heter Bjønnavatnet en dag, der
påstår iallfall Bernt at det skal fins storfisk —
om det nu ikke er den gamle visen at man tror allting
vokser i forhold til avstanden.
Torstein Io.
— Slik er det vel kanskje med Sliutjønnørreten
og, at den har antatt litt mer nøkterne proporsjoner i
våre øine nu. En fisk slo på, Torstein drog den inn.
Nei, hvis alle er som denne — han hev den ut igjen
— da er de mindre du! —
Det var en stille varm kveld, mørke skyer vellet
op i nord, trolske og hvitblå i kantene og himmelen
grånet av natt. Brisstriper tagget op sjøen og døde
igjen innved strendene. Båten laget en lang glitrende
stripe i det mørke vannet — brøt speilingen av him-
mel og trær og fjell, som stupte ned mot svart mørke.
Fisken bet ikke lenger.
— Nei, jeg tror vi ror hjem du, sa Christian —
skal det være nogen moro med denne småfisken, må
den bite kjapt. —
— Ja, for fiskets skyld så — — Torstein så sig
omkring, — men så fint her er du — dyre dø, gutt!
Han sa ikke mer, blev bare sittende og snurre på en
snelle — især når man ikke har lov. — Nei, men ro
da — sluken går i bunnen!
— Å, dra bare op! sa Christian — vi får ingen-
ting allikevel. Og jeg vil ha mig en røik — — —
— Du får ta en for mig og da — —
— Røker du ikke lenger?
— Nei, ikke nu mer. Nogen dyder skal man da
legge sig til — om det er nogen dyd da — — —
De lå der og drev, natten var på det mørkeste og
Torsteins hvite hatt lyste blekt mot landets dype,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Feb 27 22:24:46 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/inghustru/0193.html