Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- XIV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
206
Han så Bernt stå nede ved vannet og bryte på
jord. Kort og forvirret fortalte han hvad som hadde
hendt. Sammen skyndte de sig op til gården og Bernt
strøk i utmarken for å finne hesten.
Alida gikk der og gråt — en slike snille mann, sa
hun om og om igjen.
Christian gikk inn mens han ventet på Bernt.
Foran peisen var der dekket til to. Og der lå brev —
et par til Torstein også. Hvem skulde ha dem nu?
Så ensom kan en mann dø, tenkte han. Det var ikke
medlidenhet han følte, nærmest en slags overlegen-
het. Han skrev et telegram til Torsteins forlag, så
fikk de ordne derfra. Alida fikk se å få det til byg-
den og få bud efter doktoren. Spenningen, angsten
gav sig nu han ikke var alene lenger — men han
grudde for den ferden tilbake til Bjønnavatnet. —
De kom hjem med den døde ut på eftermiddagen og
la ham på låven — — —
Efter at han var blitt vasket og stelt slo det Chri-
stian med undren hvor ung Torstein så ut. Bare over
de store innsunkne øinene som blånte sterkt mot den
gulhvite huden lå en stor tretthet, som ingen søvn
kunde stille.
*
Dagen efter kom doktoren. — Jeg fikk budet først
i morges, må ha misforstått. Død, hm, jaha, jovisst.
Da er jeg helt overflødig. Han var inne og så på
Torstein.
— En lett død, hm, en lett og behagelig død. —
Ja, bilen venter. Og der er sikkert folk på kontoret
som også venter — at jeg skal ta en eller annen liten
plage fra dem — eller iallfall trøste. Doktoren så
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Feb 27 22:24:46 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/inghustru/0208.html