210 Det for gjennem Christian av og til hvad doktoren tenkte — den lute dukknakkete trette skikkelsen som gikk der så travelt i sitt. Og når doktoren satt og halvsov over en pjolter efter dagens strev ringte det ofte og han måtte ut. Han sa bare — ja, den plikten De — den plikten! Da blev Christian sittende oppe og vente til doktoren kom igjen. Eller han fulgte ham på uveisomme turer langt inn på heigardene, der en kvinne lå og stred med å føde — eller en eller annen holdt på å dø eller oftest nogen bare inn- bilte sig det. Han hadde en ivrig og god følelse av å hjelpe når han satt slik og ventet på doktoren. Det undret ham ofte at doktoren orket — i hans alder og såpass tungt som han drakk. Det var ikke sjelden at Christian måtte hjelpe ham i seng. Han fikk snart smak på doktorens whisky, Christian og — ikke til overmål, men den var god å ty til for å få sove .... * Christian! Jeg kan ikke være glad for nogenting mere, Chri- stian. For jeg er begynt å tvile på dig, tvile på at du kommer — at du er glad i oss. Jeg synes det er som at alt vi har hatt sammen engang er noget jeg har drømt — du glider lenger og lenger bort. Å, Christian, du må komme — komme nu, der er no- get som holder på å dø i mig. Jeg holder på å gå mig vill, og jeg synes skogen lukker sig bak mig, så jeg aldri mere kan finne tilbake. Jeg tigger Gud om å stanse mig — men det er som Han ikke hørte, ikke vil hjelpe mig lenger, at det er Hans vilje at vi skal gå oss fra hverandre. | | Ofte — ofte har jeg tenkt å reise til dig — men