Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Elektrisiteten i Norge.
En samtale på Trondhjems torv.
En vakker dag i 1883 kom Trondhjems ordfører på sin vante
gang hjem til middag. Vi må anta at hans ansikt lå i rolige og
ubekymrede folder. Livet var ikke så nervepirrende for kommunens
ansvarlige ledere i hine dager, som det er blitt nuomstunder — ikke
minst i Trondhjem! Alt gikk sin vante gang som ordføreren selv,
og han utvekslet de vante hilsener med dem han møtte på sin vei,
verdig, vennlig eller nedlatende som det høvet best i hvert enkelt
tilfelle.
Men der kommer en ung mann langt nede i gaten. Han har
betydelig større fart enn trøndere flest. Han har det travelt, påfallende
travelt. Ordførerens ansikt formørkes, uttrykket blir bekymret,
faderlig bekymret. Den travle mann er nemlig ingen annen enn
denne unge, og som han hittil hadde trodd, lovende ingeniør Knud
Bryn, sønn av stadsfysikus og i god stilling hos stadsingeniør Dahl,
med hele 2400 kroner i gasje og fri bolig! Ordføreren husket
plutselig at han hadde hørt noe forferdelig om unge ingeniør Bryn —
noe uhørt lettsindig — men hvad var det nu?
Jo, det er riktig! Bryn hadde sagt op sin gode stilling for å reise
utenlands og studere ett eller annet, hvad det nu var, og det med
både kone og barn! Nei, han måtte tales til rette. Slikt gikk
simpelthen ikke an å la gå upåtalt hen.
Nu var den travle mann kommet på passende hilseavstand, tar
ærbødig av sig hatten for ordføreren og vil pile videre.
— Nei, stopp nu, ingeniør Bryn! Jeg går nettop og tenker på
Dem, unge mann.
— Goddag, herr ordfører. Går De og tenker på mig — det var
da altfor stor ære!
— Nå, la oss ikke tale om det. Jeg gikk og tenkte på denne
opsigelsen Deres. Er det ikke litt uoverveiet? De er jo nygift og
har en solid fremtid foran Dem på stadsingeniørkontoret. Ennu
er det tid til å trekke den tilbake!
— Nei, min beslutning står nok fast, herr ordfører!
— Så, det var da beklagelig. Men hvad var det De skulde
studere i utlandet, jeg kan ikke erindre ....
— Elektrisiteten, herr ordfører!
12
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
