Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Elektrisiteten var det ja. Elektrisiteten. Men er ikke det
noen underlige snurrepiperier å sysle med for en ingeniør? Har
De tenkt på å bli telegrafist?
— Nei — ikke akkurat det, herr ordfører ....
Ikke telegrafist.
Den unge Bryn holdt fast ved sitt forsett. Han hadde lest i
utenlandske tidsskrifter om Edisons elektrisitetscentral, som var bygget
i New York året før. Allerhelst vilde han dit, men dengangen var
veien over Atlanteren adskillig lenger enn den er nu. Derimot reiste
han til Tyskland, hvor han hadde forbindelse fra studietiden ved
Polytechnikum i München efter at han som tilhørende det første
kull hadde gått ut fra Trondhjems berømmelige tekniske læreanstalt.
Efter et kort ophold hos Siemens & Halske i Berlin, satte han
kursen for Wien, hvor det nettop blev holdt en elektrisk utstilling,
og hvor han fikk se glødelamper i bruk. Med agenturet for Siemens
& Halske i mappen kunde han reise hjem til Trondhjem, hvor han
til forargelse for mange og glede for entusiastene, gikk igang med
«Trondhjems Elektriske Bureau». Med materiell fra Tyskland
installerte han de fire—fem første elektriske lysanlegg her i landet,
og de fortjener å nevnes i denne bok: Lysholms Brænderi, Thomas
Angels Stiftelse, Domkirken, Skøitebanen og Ranheim Papirfabrik.
Han rakk ikke å få ferdig mer enn fire—fem til, så blev atmosfæren
i den konservative gamle stad ham for stille. Han måtte til
Kristiania, hvor det elektriske lys hadde fenget som ild i tørt gress.
I hovedstaden blev han opsøkt av Søderberg, en ivrig teknisk
frem-skrittsmann, som sammen med Tostrup anla Elektrisk Bureau, og
der blev Bryn optatt som kompagnon.
Selv om den 31-årige ingeniør Bryn allerede i 1886 overdrog sin
part i Elektrisk Bureau til Akers mekaniske Værksted for å overta
sin store stilling som direktør for Kristiania Telefonselskab, var det
utviklingen på sterkstrømsområdet som var hans hovedinteresse.
I 1888 utkom hans epokegjørende reiseinnberetning til Kristiania
Kommune angående amerikanske og europeiske centralanlegg, og
Bryn stod som Norges ubetinget største autoritet på dette nye og
for de fleste ennu så ufattelige område av teknikken.
Da var det at han i et selskap traff Trondhjems ordfører — og
de to herrer fikk anledning til å gjenopfriske en samtale på
Trondhjems gater, fem korte år i forveien. En ny tidsalder var begynt
i Norge . .
Den tekniske forhistorie.
Det var den geniale engelske fysiker Faraday som hadde funnet
at man ved å bevege strømledere i forhold til magneter og i forhold
til hverandre kunde få frem elektrisk strøm i dem. Noe annet er
det ikke som foregår i nutidens elektriske generatorer, men
allikevel var det en lang vandring fra Faradays enkle laboratorieforsøk
frem til nutidens elektrisitetsverk. I årene 1832—66 blev der byg-
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
