Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
elektrisitetsverk i New York 1882. Skal man i det hele tatt tale
om «banebrytende arbeide», så var dette her et vel anbragt
uttrykk. I den grad blev denne centralstasjonen ansett for å være
et eksperiment, at U.S.A. og man kan godt si hele verden,
formelig stod og ventet et par år før man gikk igang med større
nybyg-ginger av centraler. Man vilde «wait and see». Men da Edisons
anlegg viste sig å være både teknisk og økonomisk vellykket,
begynte et «electricity-rush» over hele Amerika og en lignende
feberaktig bygning av små (som dengang blev kalt kjempemessige)
elektrisitetsverk i Europas gamle land.
Elektrisiteten kommer til Norge.
Det må sies at Norge ikke lå langt efter, vi var tvert imot i teten,
om ennu ikke et pionerland på området. Europas første
elektrisitetsverk blev anlagt i Milano i 1883, og samme år fikk Berlin sitt
første — nærmest som en forsøksstasjon. Vi fikk Skandinavias
første elektriske anlegg høsten 1876, installert ved Lisleby Brug
A/S, av Olaf M. Holwech. Det bestod av en liten dynamo og to
buelamper. Den 27. januar 1877 tendtes her det elektriske lys for
første gang i Norge.
Ifølge den offisielle statistikk, og sikkert meget riktig, betegnes
Laugstol Brugs Elektricitetsværk i Skien som det første i Norge
og antagelig det første i Norden. Det begynte å selge elektrisk
strøm til Skiens borgere den 1. oktober 1885, men allerede i 1882
hadde man der hatt en dynamo med tyve glødelamper. Det næste
offisielle elektrisitetsverk var Hammerfests (1890), Kristianias
1892 og Lillehammers 1895. Vi skal dog ikke glemme at allerede
i 1895 blev der i Trondheim oprettet et elektrisk «lyskompani»
hvis central blev drevet med gassmotor og forsynte den øvre del
av Midtbyen — Kalvskinnet — med elektrisk kraft.
Vi skal i senere kapitler gi inntrykk av elektrisitetens og
installasjonens første tid i Norge — som naturligvis har krav på den
største interesse — foreløbig vil vi nøie oss med i korte riss å gi
trekk av den rivende utvikling.
Kraftoverføringens barndom.
Dette at man kunde få elektrisitet ved å koble generatoren til
en hvilkensomhelst kraftmaskin, bare den var sterk nok og kunde
reguleres skikkelig, var det jo som åpnet de veldige muligheter for
elektrisiteten i Norge. Riktignok hadde man dengang ikke anelse
om hvor meget vannkraft landet rådet over, men det var iallfall
klart for alle at vi hadde nok. Men lenge stod det på den ennu
ufullkomne kraftoverføring. Når f. eks. Laugstol Brugs og
Lillehammers elektrisitetsverker kunde drives méd vannturbiner, så var
det fordi at fossene her lå like ved selve byen. Anderledes stillet
det sig ved Kristiania. Der lå den disponible vannkraft ennu for
15
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
