Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
get en hel rekke enkle elektriske maskiner efter det prinsipp
Fara-day hadde funnet, men riktig fart i utviklingen kom det ikke før
Werner Siemers i 1867 fremla sitt «elektrodynamiske prinsipp».
Kort uttrykt går dette ut på at man kunde erstatte de tunge og
forholdsvis svake permanente stålmagneter, som inntil da hadde
vært brukt, med kraftige elektromagneter, hvor kjernen var av
bløtt jern som kan «ommagnetiseres» i løpet av forsvinnende kort
tid, og hvor strømmen i spolene omkring kjernen blev frembragt
av maskinen selv. Den første helt praktisk brukbare
likestrøms-dynamo blev allerede bygget i 1869 av belgieren Gramme, og da
tyskeren F. v. Hefner-Alteneck hadde funnet en glimrende
avløser for Pacinottis ringanker (kjent, på grunn av sin anskuelighet
fra alle lærebøker i fysikk) med sitt trommelanker, var det i
virkeligheten skapt det tekniske grunnlag for frembringelse av elektrisk
energi i meget stor stil. Nu var det bare å koble disse elektriske
maskiner sammen med kraftmaskiner, og produksjonen av elektrisk
energi kunde foregå hvorsomhelst . .
Det var jo det fine med elektrisiteten at man kunde (eller hadde
sterkt håp om å kunne) føre den gjennem ledninger fra det sted
hvor det passet å ha en elektrisk generator drevet av sin
kraftmaskin til det stedet hvor elektrisiteten kunde forbrukes.
Kraft-overføringsteknikken som vi nu kaller den, var ennu bare i sin
spede begynnelse, og derfor ser vi at de første elektrisitetsverk hadde
meget liten virkekrets. «Blokkstasjonene» som de kaltes, forsynte
bare et enkelt hus, ett eller noen få kvartaler med elektrisk energi,
og det gikk såpass sent med kraftoverføringsteknikken, at
blokk-stasjonen var dominerende helt til omkring 1890.
Verre var det at man ennu ikke hadde funnet ut hvad man
skulde bruke elektrisiteten til — nutidens allsidige anvendelse ante
bare de store fantaster, som Jules
Verne. De to eneste anvendelser
som var praktisk brukbare var
elektromotoren og buelampen.
Den siste kunde brukes til
gatebelysning, for meget store lokaler og
for teatereffekter, men den
elektriske lampe for hjemmene var
det Edison som skapte, selv om
det kan bestrides at han er
glødelampens første opfinner.
Tysk-amerikaneren Heinrich Gobel
op-fant en elektrisk glødelampe i
1855, men først da Edison kom
frem til den samme
konstruksjon i 1879 var tiden — eller
rettere sagt de andre grener av
elektroteknikken — moden til å
ta imot den.
Edisons største innsats på
elektroteknikkens område var hans
Tavle fra gårdsanlegg 1893.
Levert til Dalen T uristhotell av
Frognerkilens Fabrikk. Voltmeter
øverst fjernet.
14
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
