Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Installasjonsmateriellet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Installasjonsmateriellet.
Glødelampen.
Det var det elektriske lys nærmere bestemt glødelampen, som
gjorde at elektriske installasjoner plutselig begynte å gå sin
seiersgang over verden. I denne bok kan vi derfor ikke undlate å omtale
noe nærmere den elektriske glødelampes utviklingshistorie.
Riktignok blev også buelampen en tid brukt til belysning innendørs, men
for husinstallasjoner har buelampen aldri spilt noen rolle.
Da den engelske fysiker Davy i 1811 opdaget det elektriske
buelys, var det allerede en kjent sak at tynne metalltråder som var
gjen-nemstrømmet av elektrisitet kunde opvarmes så sterkt at de kunde
gløde. Men det syntes å være uoverstigelige hindringer imot å kunne
bruke en slik glødende metalltråd til lys, fremfor alt fordi at man
ikke kjente noen metaller som kunde ophetes til en så høi
temperatur at de gav kraftig lys fra sig, uten å smelte. Lysstyrken av en
glødende tråd er nemlig utelukkende avhengig av temperaturen.
Riktignok kunde det dyre metallplatina ophetes til henimot 1700"
uten å smelte, og den engelske fysiker Grove oplyste i 1840
auditoriet i Royal Institution ved en slags platina-glødelampe. Men det
var et rent eksperiment uten noe praktisk betydning, da
platina-tråden for å gi nevneverdig lys fra sig måtte ophetes like under
smeltepunktet, og smeltet ved den aller ringeste overbelastning.
Det eneste stoff man kjente som tåler nærsagt ubegrenset
opvarmning uten å smelte, var kull. Men det er til gjengjeld brennbart, så
den glødende kulistang (å lage kulltrdder kunde man ennu ikke)
måtte anbringes i en lufttom beholder eller i en nøitral gass som
kvelstoff. Patenter på slike lamper blev tatt i U.S.A. i firtiårene
og i Russiand i femtiårene. Disse lamper måtte nødvendigvis ha
meget stor strømstyrke og tilsvarende lav spenning.
Til tross for at Thomas A. Edison således ikke var den første som
tok op ideen om en elektrisk glødelampe med kuli, og det faktisk
blev bygget ganske brukbare elektriske glødelamper før han tok
fatt, så står allikevel Edison ubestridt som glødelampens skaper,
fordi han grep saken an på en ganske anderledes praktisk måte enn
noen av sine forgjengere og førte den frem til seier. Edison tok sitt
72
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
