Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Installasjonsmateriellet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kulltrådlampe fra begynnelsen
av 1880-årene, merket Edisons
Patent 50 c.
utgangspunkt i gasslyset, som han
straks forstod kampen måtte tas
op mot, hvis det nye
belysningsmiddel skulde vinne frem.
Elektrisiteten måtte kunne sendes ut fra
en central under noenlunde jevnt
«trykk» (spenning) akkurat som
gassen, og han måtte derfor skaffe
en elektrisk glødelampe som kunde
lyse med høi spenning og liten
strømstyrke.
Efter å ha prøvd og forkastet platina, besluttet han å sette alle
krefter inn på å fremstille en lang, tynn og tilstrekkelig sterk
kull-tråd, som kunde lyse når den sluttet strømmen mellem to ledninger
ut fra et centralt elektrisitetsverk uten at spenningen sank
nevneverdig.
Ved å forkulle bomullstråd fikk han den 21. oktober 1879 istand
en glødelampe som ganske visst ikke tålte den aller ringeste rysting,
og som bare brente i 45 timer, men som allikevel viste at han var
på den rette vei. Og nu gikk det fremover med kjempeskritt. Til
flere av jordens kanter sendte han folk som skulde lete efter en
plante hvis fibre var egnet til å forkulles til en jevn, sterk tråd.
Han blev en tid stående ved en japansk bambus, som hadde meget
ensartede og fine fibre. Disse blev først bøiet til den form de skulde
ha i «pæren», og derefter forkullet mellem jernplater.
Det var naturligvis andre enn Edison som arbeidet med saken.
Efter en metode opfunnet av Hiram Max kunde man få en meget
jevn kulitråd ved å la den gløde i kull-vannstoffgass, hvorved det
la sig kuli på de parter av tråden som var tynnest, fordi disse
giødet sterkest. Tilslutt vilde tråden bli nøiaktig jevntykk over det
hele. Dette var meget viktig, for har først en tråd fått et svakt
punkt, så vil den hurtig tæres akkurat der. Som vi alle vet nu, da
prinsippet er utnyttet i alle radiolamper, under glødende legemer
elektrisk ladede partikler, og desto sterkere jo høiere temperaturen
er. Følgen er da også at på de tynne steder i en elektrisk glødetråd
vil denne utsendelse av partikler foregå særlig sterkt, og tråden
brister snart der.
Den første Edisonlampe som lyste i Norge står idag på Norsk
teknisk Museum. Den er fabrikert i 1882, og giveren, laborant
Kaare Jørgensen ved Oslo Elektrisitetsverk, har fortalt følgende om
den: I 1883 holdt en omreisende artist forestillinger i Kristiania,
hvorunder han viste frem alle slags «tekniske vidundere» og
rariteter. Blandt disse var Edisons glødelampe, som han fikk til å lyse
ved hjelp av et akkumulatorbatteri. Hans forestillinger samlet lite
folk, og han måtte pakke sammen og forlate landet. Han forærte
da den ene lampen til Jørgensen som tok godt vare på den, og
takket være ham har nu Norsk teknisk Museum den første glødelampe
som gav lys fra sig her tillands. Det var en såre beskjeden
begynnelse, men den skulde få mange efterfølgere!
Billedene viser hvordan Edisons første kulltrådlamper så ut. Som
73
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
