Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Installasjonsmateriellet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Moderne armaturer utstilt hos Sønnichsen & Co. — Midt på Karl Johan.
Tantallampen betydde et umådelig fremskritt: Mens de beste
kulltrådlamper dengang var nådd ned i et forbruk av ca. 3 watt
pr. normallys, viste tantallampen sig å bruke fra 2 til 1,5 watt.
Men også disse lamper måtte hurtig vike for noe bedre, nemlig
wolframlampene, hvor glødetråden var laget av wolfram, efter en
lignende prosess som tantaltråden. Hvem opfinnerne var er
vanskelig å dømme om, men Alexander Just og Franz Haneman var
iallfall pionererne. Amerikaneren W. D. Coolidge, var den som
greide å fremstille wolframtråden ved trekning gjennem huller boret
gjennem diamant med suksesivt avtagende diameter, slik at tråden
kunde bringes ned i en tykkelse av 1/100 mm. Med
wolframlampen var forbruket kommet ned i 1 à 1,2 watt pr. normallys, og selv
om lampene til å begynne med var meget skjøre og meget kostbare,
varte det ikke lenge før de blev sterke nok til å kunne tas i
almindelig bruk og prisen kom ned i et par kroner.*)
De første metalltrådlamper som kom til Norge var beregnet på
115 volts spenning, og stort høiere kunde man ikke gå op. Følgen
var at de som hadde fått installert den «moderne» 230 volts
spenning, som Oslo hadde vært meget snar med å innføre, ikke kunde
bruke metalltrådlampene. For disse laget da elektrisitetsverket
«spen-ningsdelere» som kunde dele op spenningen i 2 X 115 volt.
Spen-ningsdelerne blev meget utbredt fra 1907 av og det blev bevilget
til gratis utdeling av dem. Da det kom lamper på markedet som
kunde tåle 230 volts spenning, bortfalt de igjen. Se herom side 65.
Innførelsen av metalltrådlampen betydde et mektig opsving for
installasjon av elektrisk lys, og i Norge gikk det nu raskt over fra
å være luksus til å bli et moderne, fullt berettiget behov.
Men nye fremskritt stod på trappene! Og atter var det den fysiske
forskning som viste vei. I General Electrics laboratorier hadde
Irving Langmuir påvist at man ved å utforme tråden som en meget
*) Sammenlign side 65.
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
