Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Installasjonsmateriellet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tett og fin skruespiral kunde opnå å fylle pæren med en nøitral gass,
uten at denne ledet varmen for meget bort fra tråden, og samtidig
bevirket gassen at utslyngningen av partiklene fra tråden blev sterkt
hemmet. Nu blev arbeidet med dette nye system tatt op også i
europeiske laboratorier, og i verdenskrigens første år kom de nye
gassfylte lamper på markedet. Til å begynne med brukte man
kvel-stoff i lampene, senere gikk man over til den likeledes fullkommen
nøitrale gass argon, som leder varmen dårligere, og derfor er
gunstigere.
«Halvwattslamper» blev det populære navn på de nye lamper
på grunn av dens i sannhet populære egenskap bare å bruke ca. V2
watt pr. normallys, skjønt forbruket er betydelig større ved de
mindre typer. Takket være gassen, hvis trykk dreier sig om ca.
V2 atmosfære, kunde nu trådens temperatur økes til 2500—3000°
uten at levetiden blev for kort. Ved glødelamper har man nemlig
til en viss grad valget mellem lang levetid og sterkt lys. Øker man
lysstyrken ved en lampe ved å sctte den under høiere spenning, øker
temperaturen og lysstyrken, men levetiden går da ned. Partiklene
kan da livlig slynges ut fra glødetråden og gjøre den tynnere og
tynnere, fester sig på innsiden av glasspæren, slik at den biir mørk,
som leserne kjenner til av egen erfaring. Senkes spenningen — eller
rettere — inrettes lampen for en høiere spenning enn den man bruker
den under, går lysstyrken betydelig ned, men partiklene utslynges
mindre livlig og levetiden forlenges tilsvarende.
Kokeplater, ovner, strykejern o. I.
Det i «elektrisk» henseende ikke lite forkjelte norske publikum,
som med publikums sedvanlige korte hukommelse anser en god
elektrisk komfyr, kokeplater, ovner, strykejern, krølltangvarmere,
varmeputer og denslags for en selvfølge vil vel bli nokså forbauset over
å få høre om de gjenvordigheter disse «enkle» ting har måttet
kjempes igjennem før de nådde den fullkommenhet som de preges av
idag. Man skal huske på at den elektriske husinstallasjon
utelukkende var basert på lys, helt til for ca. 25 år siden, selv om den
første utstilling av denslags apparater fant sted for første gang i
Oslo i april 1892. I Tele graf-Tidendes referat skrives med
beundring at der var utstillet bl. a.: «en elektrisk kogemaskine, der
angaves at kunne koge 1 liter vand paa ti minutter med
elektricitetsforbrug til en udgift af 1,1 øre efter elektricitetsværkets tarif.»
Men la oss begynne på begynnelsen!
Første gang publikum fikk se virkelige prøver på kokning med
elektrisitet var på den elektrotekniske utstilling i Wien 1883.
Apparatet bestod av et glasskar, og nedi det var et porselensstykke
omviklet med en tynn platinatråd. Ved å sette strøm på
platina-tråden blev porselensstykket opvarmet så sterkt at det bragte
vannet til å koke. Ved en annen type var platinatråden viklet omkring
kanten. Forsøkene blev betegnet som «interessante eksperimenter.»
Skulde elektrisk kokning få betydning var det klart at det måtte
77
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
