Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Folkeminneforskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106 Fo Ikeminneforskning
Instituttet
har utgitt en
rekke publi-
kasjoner av
betydning
for folke-
minneforsk-
ningen.
Instituttet
har latt av-
holde fore-
lesninger av
betydning
for folke-
minneforsk-
ningen.
fremst være å bidra til, at materialet behandles efter ål
ment sammenlignende metode.
Instituttet har ved en rekke av sine publikasjoner gitt
bidrag til folkeminneforskningen. Det var så heldig,
straks det begynte sin virksomhet å kunne overta ut
givelsen av norske fremstillinger og samlinger som el
lers vanskelig kunde blitt trykt. En stor glede var det
således å kunne utgi Moltke Moes samlede skrifter og
derved la tre frem i hel skikkelse en mangesidig begavet
og høist betydelig forskerpersonlighet. Se om hans verker
nedenfor s. 159. Likeledes kunde Instituttet straks be
gynne å utgi Qvigstads samlinger av lappiske eventyr
og sagn og håper å kunne fortsette med andre arbeider
av ham. Se ovenfor s. 69 og nedenfor s. 161. Av stor
betydning for den internasjonale folkeminneforskning
var det også at Instituttet kunde utgi store deler av
den norske misjonær Boddings samlinger av santalske
folkeminner (se nedenfor s. 160).
Viktige bidrag til folkeminneforskningen er dessuten
gitt gjennem en rekke av de forelesninger som er holdt
ved Instituttet, og som senere er utgitt. Nevnes kan så
ledes Boas’s forelesninger over primitiv kunst; se ne
denfor s. 163. Likeledes Liestøls forelesninger over upp
havet til den islendske ættesoga ; her er et av de hoved
problemer, som knytter sig til den islandske ættesaga —
den mundtlige tradisjons vesen og dens pålitelighet som
historisk kilde — belyst ut fra folkloristisk metode. Se
nedenfor s. 155. Nevnes må også Magnus Olsen : Ætte
gard og helligdom, norske stedsnavn sosialt og religions
historisk belyst. Forfatteren gjør her rede for steds
navnsundersøkelsene, som i Norge blev tatt op på et tid
lig tidspunkt, og som har bragt rike resultater blandt an
net fordi de tillater slutninger fra de sproglige minnes
merker til de reelle livsforhold. Se nedenfor s. 154.
I forbindelse med den første forelesningsrekke innbød
Instituttet den finske forsker Kaarle Krohn til å
holde øvelser over følkloristisk metode. Øvelsene, som blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
