Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Bondesamfundets utviklingsformer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118 Bond esa mfu ndets utviklingsformer
instituttet or a sikre sa meget som mulig av materiale for de
anmoder ut- & &
skiftningsve- undersøkelser det her gjelder, har Instituttet søkt å opna
senet om a OJ r
bistå med at der ved offentlige utskiftninger gjøres så nøiaktige
innsamling ° j dj et
av materiale, optegnelser som mulig, og at materialet bevares. Under
sitt arbeid rundt om i landet kommer nemlig utskift
ningsmennene i intim berøring med bruksforhold, eien
domsforhold m. v. i bygdene, et stoff som det vilde være
av den største interesse for Instituttets arbeid å få
samlet inn og bevart. Dessverre viser det sig imidlertid
at protokollene gjennemgående inneholder mindre enn
man skulde ventet. Instituttet henvendte sig derfor den
24 februar 1930 til Landbruksdepartementet og fremsatte
forskjellige ønskemål. Fra departementet mottok man
så skrivelse av 11 mars 1930, hvori meddeles at Insti
tuttets skrivelse er sendt alle utskiftningsformenn, og at
departementet har uttalt overfor dem at det meget gjerne
ser at funksjonærene imøtekommer Instituttets ønske
sålangt det lar sig gjøre uten at Staten eller de private
påføres omkostning. For å vekke yderligere interesse
for saken holdt professor Bull sommeren 1930 i Trond-
heim et foredrag om Instituttets arbeid på disse områder
for et møte av utskiftningsformenn.
Professor J3e forelesninger professor Frødin holdt ved Insti-
Frødm vil ° *
levere en tuttet høsten 1929 hadde i flere retninger stor interesse.
fremsmiling a
av seterdrif- jje fremla et rikt osr nøie siktet materiale vedrørende
ten i en rekke °
land uttmfor seterdriften i Sverige, der jo vesentlig er knyttet til
skogene, og derfor frembyr et annet billed enn den
norske seterdrift i hovedsaken gir. Dessuten gav de
rikholdige oplysninger om seterdrift i nutiden i en rekke
andre europeiske land samt Marokko. Instituttet har
anmodet professor Frødin om å utvide denne fremstilling.
Når den foreligger, vil den bli utgitt av Instituttet.
Instituttet håper ved denne publikasjon å kunne skaffe
et rikt sammenligningsmateriale der vil kunne stille den
norske seterdrift og dens historie i internasjonalt lys.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
