Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tilbakeblikk; utenlandske videnskapsmenns uttalelser om Instituttet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tilbakeblikk 199
videnskap allerede for lang tid siden har skapt sig i
forskninger av denne art, i sprogvidenskap, etnografi og
arkeologi har gjort sitt til at de gjorde dette valg. Men
også andre hensyn gjorde sig for en stor del gjeldende.
Man vilde bringe videnskapsmennene fra de forskjellige
land i forbindelse med hverandre. Hvordan kunde det
lykkes bedre enn ved å forelegge dem et arbeidsfelt som
ifølge sin natur lå over enhver nasjonalisme? Ut av et
ideelt ønske om å skape forsoning folkene imellem sprang
således en videnskapelig forskning som tilfredsstiller et
av vår tids mest påtrengende behov. Det er nemlig helt
innlysende at de politiske grenser av idag er ganske uskik
ket til også å være grenser mellem de kulturfenomener
som har preget menneskets historie. Ikke mindre sikkert
er det at man overhovedet ikke kan opfåtte forskjellen
mellem de enkelte menneskesamfund uten ved en stadig
sammenligning mellem dem.
Forelesninger for et publikum som delvis består av
stipendiater (mest norske, men stundom også fra de andre
skandinaviske land) holdes hvert år av norske og uten
landske videnskapsmenn, som regel ledsages de av mere
tvangfritt samvær; en serie publikasjoner, som foruten
en hel rekke andre arbeider omfatter de fleste av fore
lesningene, og som gjengir disse på et av de europeiske
hovedsprog hvis de er holdt på et skandinavisk sprog;
og endelig forskningsarbeider — det er de tre måter
Instituttet utøver sin virksomhet på. Hvilke emner tar
man så op til behandling? Selvfølgelig festet opmerksom
heten sig først og fremst ved de emner som på en måte
er den sammenlignende metodes klassiske terreng, og
hvor den allerede har høstet sine smukkeste frukter:
Sprogvidenskap, arkeologi, folkeminneforskning, studiet
av «primitive» kulturer, og da ganske særlig de arktiske
kulturer, hvis utforskning av mange grunner ligger så
godt til rette for norske videnskapelige arbeider. Sprog
lige ekspedisjoner til Afganistan og India, som allerede
er utført, en planlagt ekspedisjon av samme slags til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
