Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tilbakeblikk; utenlandske videnskapsmenns uttalelser om Instituttet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
200 Tilbakeblikk
Kaukasia, etnografisk utforskning av Kolahalvøen, som
man har planlagt allerede for lang tid siden, men som
dessverre ennu ikke har kunnet realiseres på grunn av
politiske hindringer, forelesninger og publikasjoner av
en rekke fremragende videnskapsmenn, har fra 1924 til
1928 avgitt et veltalende vidnesbyrd om hvordan Insti
tuttet er blitt ledet i denne første tid. Jeg kan ikke
her undlate å minne om at den av våre landsmenn hvem
den ære tilfalt allerede i den første forelesningsserie å
representere fransk videnskap, ikke bare er en stor sprog
forsker, men samtidig en mann hvis intellektuelle domene
strekker sig langt utover hans egentlige spesialitet og
omfatter alle forskninger som berører det menneskelige
samfund: Antoine Meillet.
I 1929 blev der foretatt en utvidelse som det er av
særlig interesse å notere. Forelesninger som forfatteren
av disse linjer har hatt anledning til å ta del i, er blitt
viet utviklingen av bondesamfundets kulturforhold i de
forskjellige europeiske land. En undersøkelse over seter
driften, med henblikk på fjellviddenes betydning for
bondenæringen i det hele tatt, har man påbegynt. Det
dreier sig vel å merke om noget mere enn å ta op en
ny arbeidsopgave som tillegg til en allerede lang og for
skjelligartet rekke. Er det da en nyorientering? Nei
slett ikke. Ingen tenker heldigvis på å opgi nogen av
de forskningsveier man hittil har fulgt. Derimot be
tegner fjorårets nydannelse en meget betydningsfull ut
videlse av Instituttets virksomhet. For om enn metoden
i det store og hele bestandig er den samme, kan det ikke
nektes at de kulturproblemer som nu er trukket inn under
Instituttets arbeid, i viktige henseender er forskjellige fra
dem som tidligere er blitt tatt op : de ligger oss for
holdsvis nær i tid, til dels hører de helt nutiden til; de
tilhører fremskredne samfund i vårt Europa ; de er endelig
i alleregentligste forstand økonomiske problemer av social
natur. Efter hittil å ha beskjeftiget sig med forholdsvis
enkle fenomener, går Instituttet altså nu i gang med en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
