Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
196
Saa vendte hun bladene i mappen med hans
ungdomsdrømme, og det var saa usigelig sørgelig —.
Han hadde fortalt hende om dette verk, teg*
ningerne til Landstads Folkeviser, saa ofte nåar de
var alene. Og hun hadde skjønt, det var for dette
ene arbeides skyld, han trodde, han var født til
kunstner. Han hadde selv kaldt sine billeder, de
som hang hjemme, en flittig og samvittighetsfuld
elevs dilettantarbeider. Men dette — det var hans
eget —.
De saa bra nok ut ved første blik, disse store
blade med de rike rammer av romansk løvverk og
tekstens sirlige munkebokstaver. Farvevirkningen
var ren og fin overalt — ganske nydelig endda i
nogen av dem. Men de indfældte vignetter og
friser med figurer, saa omhyggelig og rigtige de var
i sin jminiaturagtige tegning — hvor de var livløse
og stilløse! Nogen var helt naturalistiske og nogen
lagt saa tæt op til italiensk*middelaldersk kunst, at
Jenny kunde kjende igjen enkelte bestemte bebu*
delsesengle og madonnaer under riddernes og jom*
fruernes kapper. Ja selve farvevirkningen’ av bladene
til Hukabahvisen, med det gyldne og rødviolette,
hun kjendte den igjen fra en bestemt messebok i
San Marco*biblioteket. Og hvor underlig visernes
grovhugne, fastformede vers stod der, prentet med
klosterlatinens sirlige typer. I nogen av de store
helsidesbilleder var formsprog og komposition ba*
rokkens, tat like ut av romerske alterbilleder. — Gjen*
klang fra alt han hadde set og levet sig ind i og
elsket, det var Gert Grams ungdomsmelodi — ingen
tone som var hans egen kunde hun finde, men ekko
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
