- Project Runeberg -  De gamle norske jernverk /
6

(1908) [MARC] Author: Johan Herman Lie Vogt - Tema: Metals
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forord og bibliografi - Kort oversigt over de gamle norske jernverk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


— Videre nævnes, at jeg til forskjellige tider har besøgt de
fleste af de, nu vistnok for en væsentlig del vandfyldte gruber, som
i gamle dage leverede jernmalm til bergverkene i den sydlige del af
landet. Det her ogsaa været mig til nytte, at jeg allerede fra min
studentertid af har været kjendt ved det eneste af de gamle jernverk,
som endnu er i drift, nemlig Næs jernverk. Og ved det næstsidste
jernverk, som var i drift, nemlig Egelands jernverk, deltog jeg som
praktikant i arbeidet ved masovnens paablæsning i jan. 1881.

*


Kort oversigt over de gamle norske jernverk.



Som bekjendt udvandt man i gamle dage hertillands
jern af myrmalm; denne „husindustri“ skal dog i dette
arbeide ikke nærmere omhandles.

Først under Christian III og efter hans initiativ
begyndte man med anlæg af egentlige jernverk i nogenlunde
moderne stil efter den tids maalestok. I 1530-aarene blev
opført det første jernverk hertillands, i nærheden af Skien;
det heder om dette verk i en indberetning fra 1543,
at „hammerbygningen er god og med tiden, naar man
sætter gode bestyrere derover, vil den være hele landet til
nytte.“ I 1541 nævnes ogsaa en hammerhytte og et
jernverk ved Oslo. 1550 ophørte dog kongens deltagelse i
bergverksdriften, da den hovedsagelig havde bragt ham
udgifter. — I 1574 fik Erik Munk tilladelse til at bygge en
jernhytte og lagde den sandsynligvis paa sin gaard Barbo,
lige ved Arendal; dette blev det senere barboiske jernverk.

Christian IV tog sig som bekjendt meget ivrig af
bergverksdriftens opkomst. Kongens hammerhytte ved
Akershus blev i 1593 overdraget en smed at bruge; jernhytten
ved Skien blev overdraget til ny bruger eller forpagter; i
1609 blev der givet bevilgning til anlæg af en jernhytte i



<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:31:40 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jernverk/0006.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free