Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kunde tro at dette her maa virke kunstig; men tvert
-imot. Samtalen begynder med krigen og kanontordenen
og veiret, og slynger sig fremover akkurat saa
lunefuldt som en slik samtale pleier, indtil en tilfældig
bemerkning faar den store debat til at brænde løs.
Saa livagtig er det gjort, at man næsten maa tro det
ligger en virkelig oplevelse bakom.
Disse fire venner repræsenterer hvert sit litterære
grundsyn. Crites, alias Sir Robert Howard, Drydens
svoger, er en ubændig forsvarer av antiken i et og
alt. Eugenius, d. v. s. digteren og hofmanden Lord
Charles Buckhurst, greve av Dorset, er likesaa
konsekvent tilhænger av de moderne; den tredje, Lisideius,
d. e. Dildens ven og patron Sir Charles Sedley er
overbevist dyrker av den franske klassicisme, mens
Neander, Dryden selv, trær i skranken for det engelske
renæssansedrama. Ikke alene ved dette at forsvaret
for engelsk renæssanse føres av Dryden selv, men
ogsaa ved selve argumentationenes styrke, viser det
sig klart nok hvad meningen med essayen er: at hævde
engelsk renæssansedrama mot antiken paa den ene
kant og mot fransk klassicisme paa den anden, og
Dryden fremhæver sterkt den engelske scenes rigdom
mot magerheten i antik og fransk skuespil, foraarsaket
av overholdelsen av de tre berømte enheter. Den
konventionelle beundring for antiken, Howards
standpunkt, og Sedleys ukritiske tilslutning til alt fransk
plukkes i beter, og Dryden gir et ikke alene varmt
men ogsaa klokt forsvar for Shakespeare, Fletcher
og Ben Jonson.
Men paa den anden side, det er ikke tale om nogen
mangel paa respekt i Drydens bedømmelse av antike
skuespil eller av fransk tragedie. Ja, ikke engang
overfor enhetene stiller han sig helt avvisende. Men
det er ikke paa grundlag av nogen autoritetsdyrkelse
av Aristoteles eller nogen tilslutning til Hédelin
d’Au-bignac. Dryden har respekt for enhetene fordi de
forekommer ham rationelle.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>