- Project Runeberg -  Dryden og hans tid /
138

(1925) [MARC] Author: Herman Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Shakespeare», som han sier; synde mot enheterne og
alle de andre «mekaniske» men fornuftige regler for
opbygningen av et skuespil.

Desværre, «synden» er ikke saa interessant at det
er grund til at stoppe ved den; hvor grundlaget for
skuespillets virkning, karaktertegningen og selve
personernes karakteristik, er saa usikker og saa svigtende,
kan det bli omtrent det samme enten skuespillet er
bygget efter de regulære klassicistiske regler eller om
Shakespeares regelløshet er tat som mønster. Trods
sin begeistring for Shakespeare har Dryden ikke
opdaget nogenting av hemmeligheten ved Shakespeares
menneskefremstilling, og av Shakespeares aand er der
ikke indblæst noget i Drydens drama.

Men, har Dryden saa ikke paany gjort en
svingning i sin opfatning av de principper som bør være
grundlæggende for engelsk scenes utvikling? Det er
mulig, men efter mit skjøn neppe sandsynlig. Rigtignok
har vi svært lite at fare med, naar vi skal belyse
Drydens stilling til de store principspørsmaal i levende
engelsk litteratur mot slutten av det 17. aarhundrede.
Det lille vi kan trække frem •— indlæg i «la querelle
des anciens et des modernes» og nogen løsrevne
ytringer i de kritiske fortaler, — viser ham paany som
den typiske kompromismaker, og det kan ogsaa passe
ganske godt, for de dypere drag i sin natur forandrer
én vel knapt efterat en er blit 60 aar.

Tydelige tegn viser at restaurationstidens digtning
er døende. Dens mænd tier, alle undtagen Dryden.
Utover i 90-aarene tier baade Congreve — den
kunstnerisk set betydeligste repræsentant for
restaurationskomedien — og Vanbrugh. Begge overlever de
Addi-son, men har opgit sin litterære virksomhet længe før
Addison begyndte. Wycherley hadde alt været taus
i mange og tyve aar før Dryden døde.
Restaurationskomedien, tidens mest karakteristiske litterære
skabning, var altsaa syknet hen, og i den nye komedie som
erobret teatret er forbindelsen bakover borte. For-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:34:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jhdryden/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free