- Project Runeberg -  Taine. En tænkerprofil /
4

(1917) [MARC] Author: Herman Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

4

Guernsey sin ensomme og pragtfulde kamp mot Keiserdømmet,
— i virkeligheten utenfor den litterære videreutvikling inden
fransk litteratur. Lamartine gled med sin korte
diktatorvirk-somhet i 1848 ut av det offentlige saavelsom av det litterære
liv : digteren Lamartine abdicerte sammen med diktatoren, for
at gi skribenten plass. Gautier slukes helt og holdent av
jour-nalistiken. Vigny trækker sig helt tilbake, indesluttet og
util-gjængelig. Musset forfalder, menneskelig og aandelig.
Sainte-Beuve vier sig helt til sin kritikergjerning — det er som om
alle navn glir væk.

„Borgerkongen "s tid, den er det borgerlige arbeides tid,
arbeide for næringsveiene, for samfærslen, det praktisk-nationale
opbygningsarbeide av landet.

Saa kommer revolutionen av 1848. Den er ikke først og
fremst en grundlæggelse av noget nyt. De historiske og sociale
utopier som bar den, levet et kummerlig liv og fik en snarlig
og sørgelig død. Mest er den et opgjør med det gamle.
Februarrevolutionen sprængte det gamle uten at bygge det nye.
Og fremtiden blev Ludvig Napoleons.

Ludvig Napoleons præsidentskap er bare en kortvarig
forberedelse til hans despoti, et despoti som hadde endnu mindre
plass til idéer end Julikongedømmet hadde. Selv den
Cousin-ske spiritualisme blir nu kastet overbord. Keiserdømmet sier
bare: Lad enhver stelle med sit, jeg sørger for staten.
Tilslut skaper det da politik; det tvinger misnøien til at organisere
sig som en politisk blok. Men idéer skaper det ikke; lægger
sig ikke iveien for det heller saa det kan bli kamp.

Og saa glir alle de store ideelle bevægelser fra
aarhundredets begyndelse ut i intet. Av Saint-Simonismen sporer man
tilslut kun den økonomiske impuls den hadde git. —

Men der er inden dette tidsrum en enkelt strømning, som
bryter paa og tvinger sig til plass og opmerksomhet.
Naturvitenskaperne er i rivende vekst. Vel gjemmer de sig bort i
specialiteter og gir ikke noget for alle og enhver. Men for de
faa som er indviet — eller kanske særlig for dem som er litt
indviet? — for et syn! Alt det et enkelt slegtled hadde
magtet! Og hele den uendelige forskjellighet bundet sammen
om én enkelt ting, metoden. Paa alle felter er det ved
eksperimentets hjælp man har kunnet bygge. Nævne navn —
Pasteur, Cuvier og Geoffroy St. Hilaire, Berthelot, — hver
enkelt betyr inden sit felt det som det 19. aarhundrede betyr
i videnskapens historie.

Alle store tankestrømninger stængt av, uten
naturvidenska-perne. Fra dem er det da ogsaa det nye, som bryter igjennem,
faar sit præg. Ingen som tænker, kan holde sig borte fra

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:35:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jhtaine/0010.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free