- Project Runeberg -  Jonas Lie. En livsskildring /
75

(1933) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

75

tunge timer, likesom også «Et Samliv» rummer scener, som
speiler Lies og fru Lies forhold dengang.) Halvt fra sig selv
— opgitt og nedtrykt — var det intet mindre enn livet han
vilde skilles fra. Men det var nu så sin sak, — han hadde
familie — barn — sin ære . . . Kanskje kunde livet ennu
vise sig verd å leve, hvis han begynte fra nytt av i et annet
land? ... I Amerika f. eks.? . . .

Fru Lie mente imidlertid at skammen og skaden var like
stor enten de var her eller der. De fikk prøve å stå i situiu
sjonen så godt det lot sig gjøre. De fikk leve forsiktig og
så vidt mulig betale av på gjelden. Og ett var vunnet: Jonas
kunde helt få ofre sig for litteraturen, han kunde helt få
følge sitt ungdoms og manndoms kall.

Samme dags eftermiddag drog de to med øl og smør«
brød ut til Ladegårdsøen, enige i den nye, store beslutning
som var som et vendepunkt i deres liv.

Få måneder efter flyttet Lie med familie til Christiania.
Hans siste gjerning før han forlot den rykende valplass,
var et dikt (som han skrev på en koffert og som vakte for«
argelse hos mange — ikke fordi det ikke var vakkert følt,
men fordi man mente at Jonas Lie nu virkelig hadde annet
og alvorligere ting å tenke på enn å befatte sig med litte«
ratur):

FARVEL TIL GLOMMENDALEN
Farvel da Glommen, du gamle Valplads,
hvor jeg har stridt nu i mange Aar
og seet segne saa mangen Kjæmper
og modigt bæres saa mangt et Saar! —
Her har jeg redet for Haabets Anker,
mens Stormen suste, saa Granen knak.
og umærkt set mine bedste Tanker
at vokse op, saa de Sandhed rak.
Ifer fik jeg ogsaa min bedste Gave, —
paa Kirkegaarden min stille Have.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:38:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jonasliel/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free