Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marx’ forord til første utgave (1867)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12 Forord til første utgave
sin utviklings naturlov — og hovedhensikten med dette verk er
å vise den økonomiske utviklingslov for det moderne samfund —
kan det hverken springe over eller avskaffe de utviklingsfaser det
naturlig skal gjennemløpe. Men det kan forkorte og mildne fød-
selsveene.
Et ord for å undgå mulige misforståelser. Billedet av kapitalist
og godseier tegner jeg ikke rosenrødt. Men det dreier sig her om
personer bare forsåvidt de personifiserer økonomiske motsetninger,
er bærere av bestemte klasseforhold og interesser. Mitt standpunkt,
som opfatter utviklingen av den økonomiske samfundsdannelse som
en naturhistorisk prosess, kan i mindre grad enn noget annet
gjøre den enkelte ansvarlig for forhold som han socialt forblir
avhengig av, hvor meget han enn subjektivt hever sig over dem.
På socialøkonomiens område møter den frie videnskapelige forsk-
ning ikke bare de samme fiender som på alle andre områder. Em-
nets særegne natur vekker til kamp de voldsomste, de småligste
og de hesligste egenskaper som menneskene eier, egeninteressenes
onde ånder. Den engelske høikirke f. eks. tilgir heller et angrep
på 38 av dens 39 trosartikler, enn på 1/39 av dens pengeinntekter.
Nutildags er selv ateisme en liten synd sammenlignet med kritikk
av de overleverede eiendomsforhold. Imidlertid kan man her tyde-
lig merke et fremskritt. Jeg henviser blandt annet til den i de
siste uker offentliggjorte blåbok: «Correspondence with her Ma-
jesty”s Missions Abroad, regarding Industrial Questions and Trade
Unions.» Den engelske krones representanter sier her med tørre
ord at i Tyskland, Frankrike, kort sagt i alle kulturstater på det
europeiske kontinent er en forandring i de bestående forhold mel-
lem kapital og arbeide like så merkbar og like så uundgåelig som
i England. På samme tid uttalte på den annen side av Atlanter-
havet hr. Wade, visepresident i Nordamerikas Forenede Stater på
offentlige møter: «Efterat slaveriet er avskaffet står en endring
i kapital- og jordeiendomsforholdene på dagsordenen!» Det er alt-
sammen tidens tegn som ikke lar sig skjule av purpurkapper eller
prestekjoler. Det betyr ikke at der imorgen vil skje undere. Men
det viser hvordan der selv innenfor de herskende klasser demrer
en anelse om at det nuværende samfund ikke er nogen fast krystall,
men en organisme som er i stand til å forandre sig og som stadig
er under forvandling.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
